Yā -Sīn 036001 - Ya Sin يَا-سِين
Wa A l-Qur'ā ni A l-Ĥakī mi 036002 - Ved den vise Koran! وَالْقُرْآنِ ا لْحَكِي مِ
'Inn aka Lamina A l-Mursalī na 036003 - Du er visselig et sendebud: إِنّ َكَ لَمِنَ ا لْمُرْسَلِي نَ
`Alá Şirāţin Mustaqī min 036004 - På rett vei! عَلَى صِرَا ط ٍ مُسْتَقِي م ٍ
Tan zī la A l-`Azī zi A r-Raĥī mi 036005 - En åpenbaring fra den Mektige, den Nåderike, تَن زِي لَ ا لْعَزِي زِ ا ل رَّحِي مِ
Litun dh ir a Qawmāan Mā 'Un dh ir a 'Ā bā 'uuhum Fahum Gh āfilū na 036006 - så du kan advare et folk hvis fedre ikke ble advart, så de lever i likegyldighet. لِتُن ذِر َ قَوْما ً مَا أُن ذِر َ آبَاؤُهُمْ فَهُمْ غَافِلُو نَ
Laqad Ĥaqqa A l-Qawlu `Alá 'Akth ar ihim Fahum Lā Yu'uminū na 036007 - Ordet er blitt realitet for de fleste av dem, allikevel tror de ikke. لَقَد ْ حَقَّ ا لْقَوْلُ عَلَى أَكْثَر ِهِمْ فَهُمْ لاَ يُؤْمِنُو نَ
'Inn ā Ja`alnā Fī 'A`nāqihim 'Agh lālāan Fahiya 'Ilá A l-'Adh qā ni Fahum Muq maĥū na 036008 - Vi har lagt lenker om halsen på dem, opp til haken, så de må strekke hodet. إِنّ َا جَعَلْنَا فِي أَعْنَاقِهِمْ أَغْلاَلا ً فَهِيَ إِلَى ا لأَذْقَا نِ فَهُم ْ مُق ْمَحُو نَ
Wa Ja`alnā Min Bayni 'Aydīhim Saddāan Wa Min Kh alfihim Saddāan Fa'agh sh aynāhum Fahum Lā Yub şirū na 036009 - Og Vi har satt en vegg foran dem og bak dem, og Vi har dekket over dem, så de intet ser. وَجَعَلْنَا مِن ْ بَيْنِ أَيْدِيهِمْ سَدّا ً وَمِنْ خَلْفِهِمْ سَدّا ً فَأَغْشَيْنَاهُمْ فَهُمْ لاَ يُب ْصِرُو نَ
Wa Sawā 'un `Alayhim 'A'an dh artahum 'Am Lam Tun dh ir hum Lā Yu'uminū na 036010 - For dem er det likegyldig om du advarer dem, eller ikke advarer dem. De tror ikke. وَسَوَا ءٌ عَلَيْهِمْ أَأَن ذَرْتَهُمْ أَمْ لَمْ تُن ذِرْهُمْ لاَ يُؤْمِنُو نَ
'Inn amā Tun dh ir u Mani A ttaba`a A dh -Dh ikra Wa Kh ash iya A r-Raĥmana Bil-Gh aybi ۖ Fabash sh ir hu Bimagh firatin Wa 'Aj r in Kar ī min 036011 - Du kan bare advare den som følger formaningen, og frykter den Barmhjertige i det skjulte. Så bebud for ham tilgivelse og en verdig lønn. إِنّ َمَا تُن ذِر ُ مَنِ ا تَّبَعَ ا ل ذِّكْرَ وَخَشِيَ ا ل رَّحْمَنَ بِا لْغَيْبِ ۖ فَبَشِّرْهُ بِمَغْفِرَة ٍ وَأَج ْر ٍ كَر ِي م ٍ
'Inn ā Naĥnu Nuĥyi A l-Mawtá Wa Naktubu Mā Qaddamū Wa 'Ā th ārahum ۚ Wa Kulla Sh ay'in 'Ĥşaynā hu Fī 'Imā min Mubī nin 036012 - Det er Vi som gir de døde liv, og noterer det de har sendt i forveien til regnskapet, og de spor de har latt etter seg. إِنّ َا نَحْنُ نُحْيِ ا لْمَوْتَى وَنَكْتُبُ مَا قَدَّمُوا وَآثَارَهُمْ ۚ وَكُلَّ شَيْءٍ أحْصَيْنَا ه ُ ُ فِي إِمَا م ٍ مُبِي ن ٍ
Wa A đr ib Lahum Math alāan 'Aşĥā ba A l-Qaryati 'Idh Jā 'ahā A l-Mursalū na 036013 - Sett frem en lignelse for dem, folkene i byen da utsendingene kom til dem. وَاضْر ِب ْ لَهُم ْ مَثَلاً أَصْحَا بَ ا لْقَرْيَةِ إِذْ جَاءَهَا ا لْمُرْسَلُو نَ
'Idh 'Arsalnā 'Ilayhimu A th nayni Fakadh dh abūhumā Fa`azzaznā Bith ālith in Faqālū 'Inn ā 'Ilaykum Mursalū na 036014 - Vi sendte dem to, men de holdt dem for løgnere. Så forsterket Vi dem med en tredje, og de sa: «Vi er utsendinger til dere.» إِذْ أَرْسَلْنَا إِلَيْهِمُ ا ثْنَيْنِ فَكَذَّبُوهُمَا فَعَزَّزْنَا بِثَالِث ٍ فَقَالُو ا إِنّ َا إِلَيْكُم ْ مُرْسَلُو نَ
Qālū Mā 'An tum 'Illā Bash arun Mith lunā Wa Mā 'An zala A r-Raĥmā nu Min Sh ay'in 'In 'An tum 'Illā Takdh ibū na 036015 - De svarte: «Dere er bare vanlige mennesker som oss. Den Barmhjertige har ikke åpenbart noen ting. Dere farer bare med løgn.» قَالُوا مَا أَن ْتُمْ إِلاَّ بَشَر ٌ مِثْلُنَا وَمَا أَن زَلَ ا ل رَّحْمَنُ مِن ْ شَيْء ٍ إِنْ أَن ْتُمْ إِلاَّ تَكْذِبُو نَ
Qālū Rabbunā Ya`lamu 'Inn ā 'Ilaykum Lamursalū na 036016 - De sa: «Herren vet at vi er utsendinger til dere. قَالُوا رَبُّنَا يَعْلَمُ إِنّ َا إِلَيْكُمْ لَمُرْسَلُو نَ
Wa Mā `Alaynā 'Illā A l-Balāgh u A l-Mubī nu 036017 - Oss påligger bare en klar forkynnelse.» وَمَا عَلَيْنَا إِلاَّ ا لْبَلاَغُ ا لْمُبِي نُ
Qālū 'Inn ā Taţayyarnā Bikum ۖ La'in Lam Tan tahū Lanarjumann akum Wa Layamassann akum Minn ā `Adh ā bun 'Alī mun 036018 - De svarte: «Vi ser onde varsler ved dere! Hvis dere ikke holder opp, vil vi steinjage dere, og en smertelig straff fra oss vil ramme dere.» قَالُو ا إِنّ َا تَطَيَّرْنَا بِكُمْ ۖ لَئِن ْ لَمْ تَن تَهُوا لَنَرْجُمَنّ َكُمْ وَلَيَمَسَّنّ َكُم ْ مِنّ َا عَذَا بٌ أَلِي م ٌ
Qālū Ţā 'irukum Ma`akum ۚ 'A'in Dh ukkir tum ۚ Bal 'An tum Qawmun Musr ifū na 036019 - Da sa de: «Dere kan beholde deres varsler. Vil dere formanes? Nei, dere er lettsindige mennesker.» قَالُوا طَا ئِرُكُم ْ مَعَكُمْ ۚ أَئِن ْ ذُكِّرْتُم ْ ۚ بَلْ أَن ْتُمْ قَوْم ٌ مُسْر ِفُو نَ
Wa Jā 'a Min 'Aq şá A l-Madīnati Rajulun Yas`á Qā la Yā Qawmi A ttabi`ū A l-Mursalī na 036020 - Så kom en mann løpende fra lengst borte i byen og sa: «Mitt folk, følg utsendingene! وَجَا ءَ مِنْ أَق ْصَى ا لْمَدِينَةِ رَجُل ٌ يَسْعَى قَا لَ يَاقَوْمِ ا تَّبِعُوا ا لْمُرْسَلِي نَ
A ttabi`ū Man Lā Yas'alukum 'Aj rāan Wa Hum Muhtadū na 036021 - Følg slike som ikke ber om lønn av dere, som er på rett vei. ا تَّبِعُوا مَن ْ لاَ يَسْأَلُكُمْ أَج ْرا ً وَهُم ْ مُهْتَدُو نَ
Wa Mā Liya Lā 'A`budu A l-Ladh ī Faţaranī Wa 'Ilayhi Turja`ū na 036022 - Skulle jeg ikke tjene Ham som har skapt meg, og til hvem dere blir brakt tilbake? وَمَا لِيَ لاَ أَعْبُدُ ا لَّذِي فَطَرَنِي وَإِلَيْهِ تُرْجَعُو نَ
'A'attakh idh u Min Dūnihi 'Ā lihatan 'In Yur id ni A r-Raĥmā nu Biđurr in Lā Tugh ni `Ann ī Sh afā`atuhum Sh ay'ā an Wa Lā Yun qidh ū ni 036023 - Skulle jeg legge meg til guder utenom Ham, guder, hvis inngripen ikke nytter meg det ringeste, om den Barmhjertige ønsker at nød skal ramme meg, og som ikke kan redde meg? أَأَتَّخِذُ مِن ْ دُونِهِ آلِهَة ً إِن ْ يُر ِد ْنِ ا ل رَّحْمَنُ بِضُرّ ٍ لاَ تُغْنِ عَنّ ِي شَفَاعَتُهُمْ شَيْئا ً وَلاَ يُن قِذُو نِ
'Inn ī 'Idh āan Lafī Đalā lin Mubī nin 036024 - Da var jeg visselig i klar villfarelse! إِنّ ِي إِذا ً لَفِي ضَلاَل ٍ مُبِي ن ٍ
'Inn ī 'Ā man tu Birabbikum Fāsma`ū ni 036025 - Jeg tror virkelig på deres Herre, så hør på meg!» إِنّ ِي آمَن ْتُ بِرَبِّكُمْ فَا سْمَعُو نِ
Qī la A d kh uli A l-Jann ata ۖ Qā la Yā Layta Qawmī Ya`lamū na 036026 - Man sa: «Så gå inn i paradiset.» Han svarte: «Hadde bare mitt folk visst قِي لَ ا د ْخُلِ ا لْجَنّ َةَ ۖ قَا لَ يَال َيْتَ قَوْمِي يَعْلَمُو نَ
Bimā Gh afara Lī Rabbī Wa Ja`alanī Mina A l-Mukramī na 036027 - at Herren har tilgitt meg, og plassert meg blant dem som ære er blitt til del.» بِمَا غَفَرَ لِي رَبِّي وَجَعَلَنِي مِنَ ا لْمُكْرَمِي نَ
Wa Mā 'An zalnā `Alá Qawmihi Min Ba`dihi Min Jun din Mina A s-Samā 'i Wa Mā Kunn ā Mun zilī na 036028 - Etter ham sendte Vi ikke over hans folk hærskarer fra himmelen, Vi sendte ingen. وَمَا أَن زَلْنَا عَلَى قَوْمِه ِ ِ مِن ْ بَعْدِه ِ ِ مِن ْ جُن د ٍ مِنَ ا ل سَّمَا ءِ وَمَا كُنّ َا مُن زِلِي نَ
'In Kānat 'Illā Şayĥatan Wāĥidatan Fa'idh ā Hum Kh āmidū na 036029 - Det var bare et eneste skrall, og så var de utslukte. إِن ْ كَا نَتْ إِلاَّ صَيْحَة ً وَاحِدَة ً فَإِذَا هُمْ خَامِدُو نَ
Yā Ĥasratan `Alá A l-`Ibā di ۚ Mā Ya'tīhim Min Rasū lin 'Illā Kānū Bihi Yastahzi'ū n 036030 - Ve over menneskene! Aldri kom et sendebud til dem, uten at de drev ap med ham. يَاحَسْرَةً عَلَى ا لْعِبَا دِ مَا ۚ يَأْتِيهِم ْ مِن ْ رَسُو ل ٍ إِلاَّ كَا نُوا بِه ِ ِ يَسْتَهْزِئُ ون
'Alam Yaraw Kam 'Ahlaknā Qab lahum Mina A l-Qurū ni 'Ann ahum 'Ilayhim Lā Yarji`ū na 036031 - Har de ikke sett hvor mange slektledd Vi har utslettet før dem, så de ikke vender tilbake til dem? أَلَمْ يَرَوْا كَمْ أَهْلَكْنَا قَب ْلَهُم ْ مِنَ ا لْقُرُو نِ أَنّ َهُمْ إِلَيْهِمْ لاَ يَرْجِعُو نَ
Wa 'In Kullun Lamm ā Jamī `un Ladaynā Muĥđarū na 036032 - Men de skal alle sammen møte opp hos Oss! وَإِن ْ كُلّ ٌ لَمّ َا جَمِي ع ٌ لَدَيْنَا مُحْضَرُو نَ
Wa 'Ā yatun Lahumu A l-'Arđu A l-Maytatu 'Aĥyaynāhā Wa 'Akh raj nā Minhā Ĥabbāan Faminhu Ya'kulū na 036033 - Et jærtegn for menneskene er den døde jord, som Vi gir liv, og bringer ut av den korn, som de så spiser av. وَآيَة ٌ لَهُمُ ا لأَرْضُ ا لْمَيْتَةُ أَحْيَيْنَاهَا وَأَخْرَج ْنَا مِنْهَا حَبّا ً فَمِنْهُ يَأْكُلُو نَ
Wa Ja`alnā Fīhā Jann ā tin Min Nakh ī lin Wa 'A`nā bin Wa Fajjarnā Fīhā Mina A l-`Uyū ni 036034 - Og Vi har lagt palmelunder på den, og vinhaver, og Vi har latt kilder bryte frem, وَجَعَلْنَا فِيهَا جَنّ َا ت ٍ مِن ْ نَخِي ل ٍ وَأَعْنَا ب ٍ وَفَجَّرْنَا فِيهَا مِنَ ا لْعُيُو نِ
Liya'kulū Min Th amar ihi Wa Mā `Amilat/hu 'Aydīhim ۖ 'Afalā Yash kurū na 036035 - så de kan spise av dens frukt og sine henders arbeid. Vil de da ikke vise takknemlighet? لِيَأْكُلُوا مِن ْ ثَمَر ِه ِ ِ وَمَا عَمِلَتْهُ أَيْدِيهِمْ ۖ أَفَلاَ يَشْكُرُو نَ
Sub ĥā na A l-Ladh ī Kh alaqa A l-'Azwā ja Kullahā Mimm ā Tun bitu A l-'Arđu Wa Min 'An fusihim Wa Mimm ā Lā Ya`lamū na 036036 - Ære være Ham, som skapte alt parvis, det jorden frembringer, og dem selv, og det de ikke kjenner til. سُب ْحَا نَ ا لَّذِي خَلَقَ ا لأَزْوَا جَ كُلَّهَا مِمّ َا تُن ْبِتُ ا لأَرْضُ وَمِنْ أَن فُسِهِمْ وَمِمّ َا لاَ يَعْلَمُو نَ
Wa 'Ā yatun Lahumu A l-Laylu Naslakh u Minhu A n -Nahā ra Fa'idh ā Hum Mužlimū na 036037 - Et jærtegn for dem er natten. Vi trekker dagen til side for den, og se, de er i mørke. وَآيَة ٌ لَهُمُ ا ل لَّيْلُ نَسْلَخُ مِنْهُ ا ل نّ َهَا رَ فَإِذَا هُم ْ مُظْلِمُو نَ
Wa A sh -Sh am su Taj r ī Limustaqarr in ۚ Lahā Dh ālika Taq dī r u A l-`Azī zi A l-`Alī mi 036038 - Og solen, den vandrer til sitt hvilested. Dette er bestemmelsen til den Mektige, den Allvitende. وَالشَّمْسُ تَج ْر ِي لِمُسْتَقَرّ ٍ لَهَا ۚ ذَلِكَ تَق ْدِي ر ُ ا لْعَزِي زِ ا لْعَلِي مِ
Wa A l-Qamara Qaddarnā hu Manāzila Ĥattá `Ā da Kāl`urjū ni A l-Qadī mi 036039 - Og månen, for den har Vi bestemt etapper, til den kommer igjen som en krokete palmegren. وَالْقَمَرَ قَدَّرْنَا ه ُ ُ مَنَازِلَ حَتَّى عَا دَ كَا لْعُرْجُو نِ ا لْقَدِي مِ
Lā A sh -Sh am su Yan bagh ī Lahā 'An Tud r ika A l-Qamara Wa Lā A l-Laylu Sābiqu A n -Nahā r i ۚ Wa Kullun Fī Falakin Yasbaĥū na 036040 - Det er ikke solen gitt å innhente månen, og heller ikke kan natten løpe fra dagen. Enhver av dem svever i sin sfære. لاَ ا ل شَّمْسُ يَن ْبَغِي لَهَا أَن ْ تُد ْر ِكَ ا لْقَمَرَ وَلاَ ا ل لَّيْلُ سَابِقُ ا ل نّ َهَا ر ِ ۚ وَكُلّ ٌ فِي فَلَك ٍ يَسْبَحُو نَ
Wa 'Ā yatun Lahum 'Ann ā Ĥamalnā Dh urr īyatahum Fī A l-Fulki A l-Mash ĥū ni 036041 - Et jærtegn for dem er at Vi fraktet menneskebarn i den fullastede arken. وَآيَة ٌ لَهُمْ أَنّ َا حَمَلْنَا ذُرِّيَّتَهُمْ فِي ا لْفُلْكِ ا لْمَشْحُو نِ
Wa Kh alaq nā Lahum Min Mith lihi Mā Yarkabū na 036042 - Og Vi har skapt noe lignende for dem nå, som de kan gå om bord i. وَخَلَق ْنَا لَهُم ْ مِن ْ مِثْلِه ِ ِ مَا يَرْكَبُو نَ
Wa 'In Nash a' Nugh r iq hum Falā Şar īkh a Lahum Wa Lā Hum Yun qadh ū na 036043 - Om Vi ville, kunne Vi drukne dem. Da har de ingen å kalle til hjelp, og de blir ikke reddet, وَإِن ْ نَشَأْ نُغْر ِق ْهُمْ فَلاَ صَر ِي خَ لَهُمْ وَلاَ هُمْ يُن قَذُو نَ
'Illā Raĥmatan Minn ā Wa Matā`āan 'Ilá Ĥī nin 036044 - unntatt som en nåde fra Oss, og for å nyte livet inntil videre. إِلاَّ رَحْمَة ً مِنّ َا وَمَتَاعا ً إِلَى حِي ن ٍ
Wa 'Idh ā Qī la Lahumu A ttaqū Mā Bayna 'Aydīkum Wa Mā Kh alfakum La`allakum Turĥamū na 036045 - Sier man til dem: «Pass dere for det som er foran dere, og det som etter dere kommer, så dere må finne nåde,» وَإِذَا قِي لَ لَهُمُ ا تَّقُوا مَا بَيْنَ أَيْدِيكُمْ وَمَا خَلْفَكُمْ لَعَلَّكُمْ تُرْحَمُو نَ
Wa Mā Ta'tīhim Min 'Ā yatin Min 'Ā yā ti Rabbihim 'Illā Kānū `Anhā Mu`r iđī na 036046 - så kommer det allikevel ikke et eneste av Herrens tegn til dem, uten at de vender seg bort fra det. وَمَا تَأْتِيهِم ْ مِن ْ آيَة ٍ مِن ْ آيَا تِ رَبِّهِمْ إِلاَّ كَا نُوا عَنْهَا مُعْر ِضِي نَ
Wa 'Idh ā Qī la Lahum 'An fiqū Mimm ā Razaqakumu A l-Lahu Qā la A l-Ladh ī na Kafarū Lilladh ī na 'Ā manū 'Anuţ `imu Man Law Yash ā 'u A l-Lahu 'Aţ `amahu 'In 'An tum 'Illā Fī Đalā lin Mubī nin 036047 - Og sier man til dem: «Gi av det som Gud har gitt dere,» så sier de vantro til de troende: «Skal vi bespise noen som Gud kunne bespise, om Han ville? Dere kan bare være klart på villspor.» وَإِذَا قِي لَ لَهُمْ أَن فِقُوا مِمّ َا رَزَقَكُمُ ا ل لَّهُ قَا لَ ا لَّذِي نَ كَفَرُوا لِلَّذِي نَ آمَنُو ا أَنُط ْعِمُ مَن ْ لَوْ يَشَا ءُ ا ل لَّهُ أَط ْعَمَهُ~ ُ إِنْ أَن ْتُمْ إِلاَّ فِي ضَلاَل ٍ مُبِي ن ٍ
Wa Yaqūlū na Matá Hādh ā A l-Wa`du 'In Kun tum Şādiqī na 036048 - De sier også: «Når inntreffer så det dere har stilt i utsikt, om dere snakker sant?» وَيَقُولُو نَ مَتَى هَذَا ا لْوَعْدُ إِن ْ كُن تُمْ صَادِقِي نَ
Mā Yan žurū na 'Illā Şayĥatan Wāĥidatan Ta'kh udh uhum Wa Hum Yakh işşimū na 036049 - De kan bare vente et eneste skrall, som tar dem midt i deres disputter, مَا يَن ظُرُو نَ إِلاَّ صَيْحَة ً وَاحِدَة ً تَأْخُذُهُمْ وَهُمْ يَخِصِّمُو نَ
Falā Yastaţī`ū na Tawşiyatan Wa Lā 'Ilá 'Ahlihim Yarji`ū na 036050 - de kan ikke ordne med sine etterlatenskaper, og vender ikke tilbake til sine. فَلاَ يَسْتَطِيعُو نَ تَوْصِيَة ً وَلاَ إِلَى أَهْلِهِمْ يَرْجِعُو نَ
Wa Nufikh a Fī A ş-Şū r i Fa'idh ā Hum Mina A l-'Aj dāth i 'Ilá Rabbihim Yan silū na 036051 - Det støtes i basunen, og de iler frem av gravene, hen til Herren. وَنُفِخَ فِي ا ل صُّو ر ِ فَإِذَا هُم ْ مِنَ ا لأَج ْدَا ثِ إِلَى رَبِّهِمْ يَن سِلُو نَ
Qālū Yā Waylanā Man Ba`ath anā Min Marqadinā ۜ H ۗ ādh ā Mā Wa`ada A r-Raĥmā nu Wa Şadaqa A l-Mursalū na 036052 - De sier: «Trøste oss, hvem har kalt oss frem fra vårt hvilested? Dette er det den Barmhjertige lovet, sendebudene har talt sant!» قَالُوا يَاوَيْلَنَا مَن ْ بَعَثَنَا مِن ْ مَرْقَدِنَا هَذَا ۜ م ۗ َا وَعَدَ ا ل رَّحْمَنُ وَصَدَقَ ا لْمُرْسَلُو نَ
'In Kānat 'Illā Şayĥatan Wāĥidatan Fa'idh ā Hum Jamī `un Ladaynā Muĥđarū na 036053 - Det var bare et eneste skrall, og se, de møter alle frem hos Oss. إِن ْ كَا نَتْ إِلاَّ صَيْحَة ً وَاحِدَة ً فَإِذَا هُمْ جَمِي ع ٌ لَدَيْنَا مُحْضَرُو نَ
Fālyawma Lā Tužlamu Nafsun Sh ay'ā an Wa Lā Tuj zawna 'Illā Mā Kun tum Ta`malū na 036054 - På denne dag gjøres ingen den ringeste urett, og dere belønnes bare for det dere har gjort. فَالْيَوْمَ لاَ تُظْلَمُ نَفْس ٌ شَيْئا ً وَلاَ تُج ْزَوْنَ إِلاَّ مَا كُن تُمْ تَعْمَلُو نَ
'Inn a 'Aşĥā ba A l-Jann ati A l-Yawma Fī Sh ugh ulin Fākihū na 036055 - På denne dag er paradisets folk opptatt med sitt, og gleder seg. إِنّ َ أَصْحَا بَ ا لْجَنّ َةِ ا لْيَوْمَ فِي شُغُل ٍ فَا كِهُو نَ
Hum Wa 'Azwājuhum Fī Žilā lin `Alá A l-'Arā 'iki Muttaki'ū na 036056 - De og deres hustruer hviler i skyggen på divaner. هُمْ وَأَزْوَاجُهُمْ فِي ظِلاَلٍ عَلَى ا لأَرَائِكِ مُتَّكِئُو نَ
Lahum Fīhā Fākihatun Wa Lahum Mā Yadda`ū na 036057 - Der får de frukt, og alt de måtte be om. لَهُمْ فِيهَا فَا كِهَة ٌ وَلَهُم ْ مَا يَدَّعُو نَ
Salā mun Qawlāan Min Rabbin Raĥī min 036058 - «Fred» er ordet fra en nåderik herre. سَلاَم ٌ قَوْلا ً مِن ْ رَبّ ٍ رَحِي م ٍ
Wa A m tāzū A l-Yawma 'Ayyuhā A l-Muj r imū na 036059 - «Hold dere for dere selv i dag, dere syndere! وَامْتَازُوا ا لْيَوْمَ أَيُّهَا ا لْمُج ْر ِمُو نَ
'Alam 'A`had 'Ilaykum Yā Banī 'Ā dama 'An Lā Ta`budū A sh -Sh ayţā na ۖ 'Inn ahu Lakum `Adū wun Mubī nun 036060 - Gjorde Jeg ikke en avtale med dere, Adams barn, at dere ikke skulle tjene Satan, han er for dere en klar fiende, أَلَمْ أَعْهَد ْ إِلَيْكُمْ يَابَنِي آدَمَ أَن ْ لاَ تَعْبُدُوا ا ل شَّيْطَا نَ إِنّ َه ُ ُ ۖ لَكُمْ عَدُوّ ٌ مُبِي ن ٌ
Wa 'Ani A `budūnī ۚ Hādh ā Şirāţun Mustaqī mun 036061 - og at dere skulle tjene Meg? Det er rett vei. وَأَنِ ا عْبُدُونِي ۚ هَذَا صِرَا ط ٌ مُسْتَقِي م ٌ
Wa Laqad 'Ađalla Min kum Jibillāan Kath īrāan ۖ 'Afalam Takūnū Ta`qilū na 036062 - Han har ført en stor mengde av dere vill. وَلَقَد ْ أَضَلَّ مِن ْكُمْ جِبِلّا ً كَثِيراً ۖ أَفَلَمْ تَكُونُوا تَعْقِلُو نَ
Hadh ihi Jahann amu A llatī Kun tum Tū`adū na 036063 - Tenkte dere da ikke? Dette er helvete, som dere ble stilt i utsikt. هَذِه ِ ِ جَهَنّ َمُ ا لَّتِي كُن تُمْ تُوعَدُو نَ
A şlawhā A l-Yawma Bimā Kun tum Takfurū na 036064 - Ta i dag den stekende ild fordi dere var vantro!» ا صْلَوْهَا ا لْيَوْمَ بِمَا كُن تُمْ تَكْفُرُو نَ
Al-Yawma Nakh timu `Alá 'Afwāhihim Wa Tukallimunā 'Aydīhim Wa Tash /hadu 'Arjuluhum Bimā Kānū Yaksibū na 036065 - På denne dag vil Vi sette dem segl på munnen. Men deres hender vil tale til Oss, og deres føtter avlegger vitnesbyrd om det de har pådratt seg. ا لْيَوْمَ نَخْتِمُ عَلَى أَفْوَاهِهِمْ وَتُكَلِّمُنَا أَيْدِيهِمْ وَتَشْهَدُ أَرْجُلُهُم ْ بِمَا كَا نُوا يَكْسِبُو نَ
Wa Law Nash ā 'u Laţamasnā `Alá 'A`yunihim Fāstabaqū A ş-Şirā ţa Fa'ann á Yub şirū na 036066 - Om Vi ville, kunne Vi utviske deres øyne. Da ville de nok løpe om kapp med veien, men hvordan skulle de se? وَلَوْ نَشَا ءُ لَطَمَسْنَا عَلَى أَعْيُنِهِمْ فَا سْتَبَقُوا ا ل صِّرَا طَ فَأَنّ َى يُب ْصِرُو نَ
Wa Law Nash ā 'u Lamasakh nāhum `Alá Makānatihim Famā A staţā`ū Muđīyāan Wa Lā Yarji`ū na 036067 - Om Vi ville, kunne Vi omskape dem på stedet, så de ikke kunne gå verken frem eller tilbake. وَلَوْ نَشَا ءُ لَمَسَخْنَاهُمْ عَلَى مَكَانَتِهِمْ فَمَا ا سْتَطَاعُوا مُضِيّا ً وَلاَ يَرْجِعُو نَ
Wa Man Nu`amm ir hu Nunakkis/hu Fī A l-Kh alqi ۖ 'Afalā Ya`qilū na 036068 - Den Vi gir et langt liv, lar Vi reduseres kroppslig (snur Vi om i skapningen). Forstår de da ikke? وَمَن ْ نُعَمّ ِرْهُ نُنَكِّسْهُ فِي ا لْخَلْقِ ۖ أَفَلاَ يَعْقِلُو نَ
Wa Mā `Allam nā hu A sh -Sh i`ra Wa Mā Yan bagh ī Lahu ۚ 'In Huwa 'Illā Dh ikrun Wa Qur'ā nun Mubī nun 036069 - Vi har ikke lært ham dikterkunsten, det passer seg ikke for ham. Dette er bare en formaning, og en klar Koran, وَمَا عَلَّمْنَا هُ ا ل شِّعْرَ وَمَا يَن ْبَغِي لَهُ~ ُ ۚ إِنْ هُوَ إِلاَّ ذِكْر ٌ وَقُرْآن ٌ مُبِي ن ٌ
Liyun dh ir a Man Kā na Ĥayyāan Wa Yaĥiqqa A l-Qawlu `Alá A l-Kāfir ī na 036070 - så han kan advare de levende, så at ordet kan iverksettes overfor de vantro. لِيُن ْذِر َ مَن ْ كَا نَ حَيّا ً وَيَحِقَّ ا لْقَوْلُ عَلَى ا لْكَافِر ِي نَ
'Awalam Yaraw 'Ann ā Kh alaq nā Lahum Mimm ā `Amilat 'Aydīnā 'An`āmāan Fahum Lahā Mālikū na 036071 - Har de da ikke sett at Vi har skapt kveg for dem ved Våre henders verk, som er deres eiendom? أَوَلَمْ يَرَوْا أَنّ َا خَلَق ْنَا لَهُم ْ مِمّ َا عَمِلَتْ أَيْدِينَا أَنْعَاما ً فَهُمْ لَهَا مَال ِكُو نَ
Wa Dh allalnāhā Lahum Faminhā Rakūbuhum Wa Minhā Ya'kulū na 036072 - Og Vi har temmet det for dem, noen av dem kan de ride på, andre kan de spise. وَذَلَّلْنَاهَا لَهُمْ فَمِنْهَا رَكُوبُهُمْ وَمِنْهَا يَأْكُلُو نَ
Wa Lahum Fīhā Manāfi`u Wa Mash ār ibu ۖ 'Afalā Yash kurū na 036073 - Også annen nytte har de av dem, og de gir drikke. Vil de da ikke vise takknemlighet? وَلَهُمْ فِيهَا مَنَافِعُ وَمَشَار ِبُ ۖ أَفَلاَ يَشْكُرُو نَ
Wa A ttakh adh ū Min Dū ni A l-Lahi 'Ā lihatan La`allahum Yun şarū na 036074 - Men de har lagt seg til guder utenom Gud, for at de kanskje måtte bli hjulpet. وَا تَّخَذُوا مِن ْ دُو نِ ا ل لَّهِ آلِهَة ً لَعَلَّهُمْ يُن صَرُو نَ
Lā Yastaţī`ū na Naşrahum Wa Hum Lahum Jun dun Muĥđarū na 036075 - Men de kan ikke yte dem hjelp, skjønt de for dem er en tilstedeværende hærskare. لاَ يَسْتَطِيعُو نَ نَصْرَهُمْ وَهُمْ لَهُمْ جُن د ٌ مُحْضَرُو نَ
Falā Yaĥzun ka Qawluhum ۘ 'Inn ā Na`lamu Mā Yusir rū na Wa Mā Yu`linū na 036076 - La ikke deres tale bedrøve deg! Vi kjenner til det de holder hemmelig, og det de bærer åpent frem. فَلاَ يَحْزُن ْكَ قَوْلُهُمْ ۘ إِنّ َا نَعْلَمُ مَا يُسِرُّو نَ وَمَا يُعْلِنُو نَ
'Awalam Yara A l-'In sā nu 'Ann ā Kh alaq nā hu Min Nuţ fatin Fa'idh ā Huwa Kh aşī mun Mubī nun 036077 - Har da ikke mennesket bemerket at Vi har skapt ham av en sæddråpe? Men så, så blir han stridbar og kranglete, klart og åpent. أَوَلَمْ يَرَ ا لإِن سَا نُ أَنّ َا خَلَق ْنَا ه ُ ُ مِن ْ نُط ْفَة ٍ فَإِذَا هُوَ خَصِي م ٌ مُبِي ن ٌ
Wa Đaraba Lanā Math alāan Wa Nasiya Kh alqahu ۖ Qā la Man Yuĥyī A l-`Ižā ma Wa Hiya Ramī mun 036078 - Og han tar et eksempel for Oss, og har glemt sin skapelse. Han sier: «Hvem skal gi liv til morkne ben?» وَضَرَبَ لَنَا مَثَلا ً وَنَسِيَ خَلْقَه ُ ُ ۖ قَا لَ مَن ْ يُحْيِي ا لْعِظَا مَ وَهِيَ رَمِي م ٌ
Qul Yuĥyīhā A l-Ladh ī 'An sh a'ahā 'Awwala Marratin ۖ Wa Huwa Bikulli Kh alqin `Alī mun 036079 - Si: «Han skal gi dem liv, som frembrakte dem første gang! Han kjenner til all skapning. قُلْ يُحْيِيهَا ا لَّذِي أَن شَأَهَا أَوَّلَ مَرَّة ٍ ۖ وَهُوَ بِكُلِّ خَلْقٍ عَلِي م ٌ
Al-Ladh ī Ja`ala Lakum Mina A sh -Sh ajar i A l-'Akh đar i Nārāan Fa'idh ā 'An tum Minhu Tūqidū na 036080 - Han som gir dere varme av grønne trær, og se, dere kan tenne opp med dem. ا لَّذِي جَعَلَ لَكُم ْ مِنَ ا ل شَّجَر ِ ا لأَخْضَر ِ نَارا ً فَإِذَا أَن ْتُم ْ مِنْهُ تُوقِدُو نَ
'Awalaysa A l-Ladh ī Kh alaqa A s-Samāwā ti Wa A l-'Arđa Biqādir in `Alá 'An Yakh luqa Mith lahum ۚ Balá Wa Huwa A l-Kh allā qu A l-`Alī mu 036081 - Evner ikke Han, som skapte himlene og jorden, å skape deres like? Jo, sannelig, Han er Skaperen, den Allvitende. أَوَلَيْسَ ا لَّذِي خَلَقَ ا ل سَّمَاوَا تِ وَالأَرْضَ بِقَادِرٍ عَلَى أَن ْ يَخْلُقَ مِثْلَهُم ْ ۚ بَلَى وَهُوَ ا لْخَلاَّقُ ا لْعَلِي مُ
'Inn amā 'Am ruhu 'Idh ā 'Arā da Sh ay'ā an 'An Yaqū la Lahu Kun Fayakū nu 036082 - Hans bud, når Han ønsker noe, er at Han sier til det: Bli! og det blir. إِنّ َمَا أَمْرُهُ~ ُ إِذَا أَرَا دَ شَيْئاً أَن ْ يَقُو لَ لَه ُ ُ كُن ْ فَيَكُو نُ
Fasub ĥā na A l-Ladh ī Biyadihi Malakū tu Kulli Sh ay'in Wa 'Ilayhi Turja`ū na 036083 - Ære være Ham, i hvis hånd herredømmet over alle ting beror, til Hvem dere blir brakt tilbake!» فَسُب ْحَا نَ ا لَّذِي بِيَدِه ِ ِ مَلَكُو تُ كُلِّ شَيْء ٍ وَإِلَيْهِ تُرْجَعُو نَ