18) Sūrat Al-Kahf

Printed format

18) سُورَة الكَهف

Al-Ĥamdu Lillahi Al-Ladhī 'Anzala `Alá `Abdihi Al-Kitāba Wa Lam Yaj`al Llahu `Iwajā 018001 - Lovet være Gud, som åpenbarte skriften for sin tjener, som ikke har gjort den skjev og forvridd, men rett og rak, الْحَمْدُ لِلَّهِ الَّذِي أَنزَلَ عَلَى عَبْدِهِ الْكِتَابَ وَلَمْ يَجْعَلْ لَّه ُُ عِوَجَا
Qayyimāan Liyundhira Ba'sāan Shadīdāan Min Ladunhu Wa Yubashshira Al-Mu'uminīna Al-Ladhīna Ya`malūna Aş-Şāliĥāti 'Anna Lahum 'Ajrāan Ĥasanāan 018002 - for å advare mot den voldsmakt som utgår fra Ham, og for å forkynne de troende som handler rett det gode budskap, så de har en herlig lønn i vente, قَيِّما ً لِيُنذِرَ بَأْسا ً شَدِيدا ً مِنْ لَدُنْهُ وَيُبَشِّرَ الْمُؤْمِنِينَ الَّذِينَ يَعْمَلُونَ الصَّالِحَاتِ أَنَّ لَهُمْ أَجْراً حَسَنا ً
Mākithīna Fīhi 'Abadāan 018003 - som vil bli dem til del for evig tid. مَاكِثِينَ فِيهِ~ِ أَبَدا ً
Wa Yundhira Al-Ladhīna Qālū Attakhadha Al-Lahu Waladāan 018004 - Og for å advare dem, som sier: «Gud har lagt seg til barn.» وَيُنذِرَ الَّذِينَ قَالُوا اتَّخَذَ اللَّهُ وَلَدا ً
Mmā Lahum Bihi Min `Ilmin Wa Lā Li'ābā'ihim  ۚ  Kaburat Kalimatan Takhruju Min 'Afwāhihim  ۚ  'In Yaqūlūna 'Illā Kadhibāan 018005 - De har ingen kunnskap om dette, heller ikke deres fedre. En svær ting er det som kommer fra deres munn, de taler intet annet enn løgn! مَّا لَهُمْ بِه ِِ مِنْ عِلْم ٍ وَلاَ لِآبَائِهِمْ  ۚ  كَبُرَتْ كَلِمَة ً تَخْرُجُ مِنْ أَفْوَاهِهِمْ  ۚ  إِنْ يَقُولُونَ إِلاَّ كَذِبا ً
Fala`allaka Bākhi`un Nafsaka `Alá 'Āthārihim 'In Lam Yu'uminū Bihadhā Al-Ĥadīthi 'Asafāan 018006 - Kanskje vil du ta din død av sorg over stadig å være etter dem om de nå heller ikke vil tro denne fortelling? فَلَعَلَّكَ بَاخِع ٌ نَفْسَكَ عَلَى آثَارِهِمْ إِنْ لَمْ يُؤْمِنُوا بِهَذَا الْحَدِيثِ أَسَفا ً
'Innā Ja`alnā Mā `Alá Al-'Arđi Zīnatan Lahā Linabluwahum 'Ayyuhum 'Aĥsanu `Amalāan 018007 - Vi har skapt alt som på jorden er som pryd for den, og for å sette menneskene på prøve, hvem som handler best av dem. إِنَّا جَعَلْنَا مَا عَلَى الأَرْضِ زِينَة ً لَهَا لِنَبْلُوَهُمْ أَيُّهُمْ أَحْسَنُ عَمَلا ً
Wa 'Innā Lajā`ilūna Mā `Alayhā Şa`īdāan Juruzāan 018008 - Men se, en gang vil Vi gjøre alt som på den er til øde ørken. وَإِنَّا لَجَاعِلُونَ مَا عَلَيْهَا صَعِيدا ً جُرُزا ً
'Am Ĥasibta 'Anna 'Aşĥāba Al-Kahfi Wa Ar-Raqīmi Kānū Min 'Āyātinā `Ajabāan 018009 - Mener du at mennene i hulen og al-Raqim var et under blant Våre jærtegn? أَمْ حَسِبْتَ أَنَّ أَصْحَابَ الْكَهْفِ وَالرَّقِيمِ كَانُوا مِنْ آيَاتِنَا عَجَبا ً
'Idh 'Awá Al-Fityatu 'Ilá Al-Kahfi Faqālū Rabbanā 'Ātinā Min Ladunka Raĥmatan Wa Hayyi' Lanā Min 'Amrinā Rashadāan 018010 - Da de unge menn søkte tilflukt i hulen, så sa de: «Herre, vis oss Din nåde, og bered en god vei for oss ut av denne vår situasjon!» إِذْ أَوَى الْفِتْيَةُ إِلَى الْكَهْفِ فَقَالُوا رَبَّنَا آتِنَا مِنْ لَدُنْكَ رَحْمَة ً وَهَيِّئْ لَنَا مِنْ أَمْرِنَا رَشَدا ً
Fađarabnā `Alá 'Ādhānihim Al-Kahfi Sinīna `Adadāan 018011 - Så slo Vi deres ører og gjorde dem bevisstløse mange år i hulen. فَضَرَبْنَا عَلَى آذَانِهِمْ فِي الْكَهْفِ سِنِينَ عَدَدا ً
Thumma Ba`athnāhum Lina`lama 'Ayyu Al-Ĥizbayni 'Aĥşá Limā Labithū 'Amadāan 018012 - Derpå vekket Vi dem opp igjen, så Vi kunne få vite hvem som best kunne beregne tiden de hadde tilbrakt. ثُمَّ بَعَثْنَاهُمْ لِنَعْلَمَ أَيُّ الْحِزْبَيْنِ أَحْصَى لِمَا لَبِثُوا أَمَدا ً
Naĥnu Naquşşu `Alayka Naba'ahum Bil-Ĥaqqi  ۚ  'Innahum Fityatun 'Āmanū Birabbihim Wa Zidnāhum Hudáan 018013 - Vi skal i sannhet fortelle deg deres historie. De var unge menn som trodde på sin Herre, og Vi gav dem ytterligere ledelse. نَحْنُ نَقُصُّ عَلَيْكَ نَبَأَهُمْ بِالْحَقِّ  ۚ  إِنَّهُمْ فِتْيَة ٌ آمَنُوا بِرَبِّهِمْ وَزِدْنَاهُمْ هُدى ً
Wa Rabaţnā `Alá Qulūbihim 'Idh Qāmū Faqālū Rabbunā Rabbu As-Samāwāti Wa Al-'Arđi Lan Nad`uwa Min Dūnihi 'Ilahāan  ۖ  Laqad Qulnā 'Idhāan Shaţaţāan 018014 - Vi befestet deres hjerter, da de reiste seg og sa: «Vår Herre er himlenes og jordens Herre. Aldri vil vi påkalle en gud utenom Ham! I så fall ville vi si det uhyrlige.» وَرَبَطْنَا عَلَى قُلُوبِهِمْ إِذْ قَامُوا فَقَالُوا رَبُّنَا رَبُّ السَّمَاوَاتِ وَالأَرْضِ لَنْ نَدْعُوَ مِنْ دُونِهِ~ِ إِلَها ً  ۖ  لَقَدْ قُلْنَا إِذا ً شَطَطا ً
Hā'uulā' Qawmunā Attakhadhū Min Dūnihi 'Ālihatan  ۖ  Lawlā Ya'tūna `Alayhim Bisulţānin Bayyinin  ۖ  Faman 'Ažlamu Mimmani Aftará `Alá Al-Lahi Kadhibāan 018015 - Dette vårt folk har lagt seg til guder utenom Ham. Kunne de enda legge frem klar autorisasjon for dem! Og hvem gjør større urett enn den som pådikter Gud løgn? هَاؤُلاَء قَوْمُنَا اتَّخَذُوا مِنْ دُونِهِ آلِهَة ً  ۖ  لَوْلاَ يَأْتُونَ عَلَيْهِمْ بِسُلْطَان ٍ بَيِّن ٍ  ۖ  فَمَنْ أَظْلَمُ مِمَّنِ افْتَرَى عَلَى اللَّهِ كَذِبا ً
Wa 'Idh A`tazaltumūhum Wa Mā Ya`budūna 'Illā Al-Laha Fa'wū 'Ilá Al-Kahfi Yanshur Lakum Rabbukum Min Raĥmatihi Wa Yuhayyi' Lakum Min 'Amrikum Mirfaqāan 018016 - Så når dere har brutt med dem og det de dyrker, så søk tilflukt i hulen, og Herren vil sende Sin nåde over dere og berede en praktisk løsning i deres situasjon. وَإِذْ اعْتَزَلْتُمُوهُمْ وَمَا يَعْبُدُونَ إِلاَّ اللَّهَ فَأْوُوا إِلَى الْكَهْفِ يَنشُرْ لَكُمْ رَبُّكُمْ مِنْ رَحْمَتِه ِِ وَيُهَيِّئْ لَكُمْ مِنْ أَمْرِكُمْ مِرفَقا ً
Wa Tará Ash-Shamsa 'Idhā Ţala`at Tazāwaru `An Kahfihim Dhāta Al-Yamīni Wa 'Idhā Gharabat Taqriđuhum Dhāta Ash-Shimāli Wa Hum Fī Fajwatin Minhu  ۚ  Dhālika Min 'Āyāti Al-Lahi  ۗ  Man Yahdi Al-Lahu Fahuwa Al-Muhtadi  ۖ  Wa Man Yuđlil Falan Tajida Lahu Walīyāan Murshidāan 018017 - Du ville ha bemerket at når solen stod opp, trakk den seg til høyre for hulen, og når den gikk ned, holdt den seg til venstre for dem, mens de befant seg i området midt imellom. Dette hører til Guds jærtegn. Den Gud rettleder, er på rett vei. Den Han lar seile sin egen sjø, for ham finner du aldri en rettledende hjelper. وَتَرَى الشَّمْسَ إِذَا طَلَعَتْ تَزَاوَرُ عَنْ كَهْفِهِمْ ذَاتَ الْيَمِينِ وَإِذَا غَرَبَتْ تَقْرِضُهُمْ ذَاتَ الشِّمَالِ وَهُمْ فِي فَجْوَة ٍ مِنْهُ  ۚ  ذَلِكَ مِنْ آيَاتِ اللَّهِ  ۗ  مَنْ يَهْدِ اللَّهُ فَهُوَ الْمُهْتَدِ  ۖ  وَمَ Wa Taĥsabuhum 'Ayqāžāan Wa Hum Ruqūdun  ۚ  Wa Nuqallibuhum Dhāta Al-Yamīni Wa Dhāta Ash-Shimāli  ۖ  Wa Kalbuhum Bāsiţun Dhirā`ayhi Bil-Waşīdi  ۚ  Lawi Aţţala`ta `Alayhim Lawallayta Minhum Firārāan Wa Lamuli'ta Minhum Ru`bāan 018018 - Du ville holdt dem for våkne der de lå og sov. Vi snudde dem over på høyre side, og på venstre, og hunden deres strakte sine ben ved inngangen. Om du hadde sett dem, ville du snudd og flyktet, fylt av skrekk for dem. وَتَحْسَبُهُمْ أَيْقَاظا ً وَهُمْ رُقُود ٌ  ۚ  وَنُقَلِّبُهُمْ ذَاتَ الْيَمِينِ وَذَاتَ الشِّمَالِ  ۖ  وَكَلْبُهُمْ بَاسِط ٌ ذِرَاعَيْهِ بِالْوَصِيدِ  ۚ  لَوِ اطَّلَعْتَ عَلَيْهِمْ لَوَلَّيْتَ مِنْهُمْ فِرَارا ً وَلَمُلِئْتَ مِنْهُمْ رُعْبا ً
Wa Kadhalika Ba`athnāhum Liyatasā'alū Baynahum  ۚ  Qāla Qā'ilun Minhum Kam Labithtum  ۖ  Qālū Labithnā Yawmāan 'Aw Ba`đa Yawmin  ۚ  Qālū Rabbukum 'A`lamu Bimā Labithtumb`athū 'Aĥadakum Biwariqikum Hadhihi 'Ilá Al-Madīnati Falyanžur 'Ayyuhā 'Azká Ţa`āmāan Falya'tikum Birizqin Minhu Wa Līatalaţţaf Wa Lā Yush`iranna Bikum 'Aĥadāan 018019 - Og Vi vekket dem opp, så de kunne snakke med hverandre. En av dem sa: «Hvor lenge har vi vært her?» Og de andre svarte: «En dags tid, eller en del av en dag.» Og de fortsatte: «Herren vet best hvor lenge vi har vært her! Send en av oss av gårde ned til byen med denne sølvmynten, og la ham undersøke hvem som har mest velegnet mat, og så bringe oss forsyninger fra ham. Men han må gå fintfølende til verks, og ikke røpe oss for noen. وَكَذَلِكَ بَعَثْنَاهُمْ لِيَتَسَاءَلُوا بَيْنَهُمْ  ۚ  قَالَ قَائِل ٌ مِنْهُمْ كَمْ لَبِثْتُمْ  ۖ  قَالُوا لَبِثْنَا يَوْماً أَوْ بَعْضَ يَوْم ٍ  ۚ  قَالُوا رَبُّكُمْ أَعْلَمُ بِمَا لَبِثْتُمْ فَابْعَثُوا أَحَدَكُمْ بِوَرِقِكُمْ هَذِهِ~ِ إِلَى الْمَدِينَةِ فَلْيَنظُرْ أَيُّهَا أَزْكَى طَعَام
'Innahum 'In Yažharū `Alaykum Yarjumūkum 'Aw Yu`īdūkum Fī Millatihim Wa Lan Tufliĥū 'Idhāan 'Abadāan 018020 - For hvis de får tak i oss, vil de steinjage oss, eller bringe oss tilbake til sin religion, og da vil det aldri gå oss godt.» إِنَّهُمْ إِنْ يَظْهَرُوا عَلَيْكُمْ يَرْجُمُوكُمْ أَوْ يُعِيدُوكُمْ فِي مِلَّتِهِمْ وَلَنْ تُفْلِحُوا إِذاً أَبَدا ً
Wa Kadhalika 'A`tharnā `Alayhim Liya`lamū 'Anna Wa`da Al-Lahi Ĥaqqun Wa 'Anna As-Sā`ata Lā Rayba Fīhā 'Idh Yatanāza`ūna Baynahum 'Amrahum  ۖ  Faqālū Abnū `Alayhim Bunyānāan  ۖ  Rabbuhum 'A`lamu Bihim  ۚ  Qāla Al-Ladhīna Ghalabū `Alá 'Amrihim Lanattakhidhanna `Alayhim Masjidāan 018021 - Men allikevel lot Vi dem snuble over dem, så de kunne få vite at Guds løfte er sannhet, og at det ikke er tvil om timen. Da de tvistet seg imellom om deres sak, så sa de: «Reis et hus over dem! Deres Herre kjenner dem meget godt!» De som gikk av med seieren i saken om dem, sa: «Vi skal sannelig lage et bedehus (moské) over dem!» وَكَذَلِكَ أَعْثَرْنَا عَلَيْهِمْ لِيَعْلَمُوا أَنَّ وَعْدَ اللَّهِ حَقّ ٌ وَأَنَّ السَّاعَةَ لاَ رَيْبَ فِيهَا إِذْ يَتَنَازَعُونَ بَيْنَهُمْ أَمْرَهُمْ  ۖ  فَقَالُوا ابْنُوا عَلَيْهِمْ بُنْيَانا ً  ۖ  رَبُّهُمْ أَعْلَمُ بِهِمْ  ۚ  قَالَ الَّذِينَ غَلَبُوا عَلَى أَمْ<
Sayaqūlūna Thalāthatun Rābi`uhum Kalbuhum Wa Yaqūlūna Khamsatun Sādisuhum Kalbuhum Rajmāan Bil-Ghaybi  ۖ  Wa Yaqūlūna Sab`atun Wa Thāminuhum Kalbuhum  ۚ  Qul Rabbī 'A`lamu Bi`iddatihim Mā Ya`lamuhum 'Illā Qalīlun  ۗ  Falā Tumāri Fīhim 'Illā Mirā'an Žāhirāan Wa Lā Tastafti Fīhim Minhum 'Aĥadāan 018022 - Noen vil si at de var tre, og den fjerde av dem var hunden deres, andre at de var fem, og den sjette var hunden, idet de gjettet om skjulte ting. De sier også syv, og at hunden deres var den åttende. Si: «Herren kjenner best deres antall. Bare et fåtall vet om dem.» Diskuter ikke om dem annet enn i forbifarten, og be ingen å uttale seg om dem. سَيَقُولُونَ ثَلاَثَة ٌ رَابِعُهُمْ كَلْبُهُمْ وَيَقُولُونَ خَمْسَة ٌ سَادِسُهُمْ كَلْبُهُمْ رَجْما ً بِالْغَيْبِ  ۖ  وَيَقُولُونَ سَبْعَة ٌ وَثَامِنُهُمْ كَلْبُهُمْ  ۚ  قُلْ رَبِّي أَعْلَمُ بِعِدَّتِهِمْ مَا يَعْلَمُهُمْ إِلاَّ قَلِيل ٌ  ۗ  فَلاَ تُمَارِ فِيهِمْ إِلاَّ مِرَاء ً ظَاهِرا ً وَلاَ تَسْتَفْتِ فِيهِمْ مِنْهُمْ أَحَدا ً
Wa Lā Taqūlanna Lishay'in 'Innī Fā`ilun Dhālika Ghadāan 018023 - Si aldri om noen ting: «Dette vil jeg gjøre i morgen,» وَلاَ تَقُولَنَّ لِشَيْء ٍ إِنِّي فَاعِل ٌ ذَلِكَ غَدا ً
'Illā 'An Yashā'a Al-Lahu  ۚ  Wa Adhkur Rabbaka 'Idhā Nasīta Wa Qul `Asá 'An Yahdiyani Rabbī Li'qraba Min Hādhā Rashadāan 018024 - uten: « om Gud vil.» Kom Herren i hu når du glemmer, og si: «Det kan være at Herren vil lede meg til noe som er det rette nærmere enn dette.» إِلاَّ أَنْ يَشَاءَ اللَّهُ  ۚ  وَاذْكُرْ رَبَّكَ إِذَا نَسِيتَ وَقُلْ عَسَى أَنْ يَهْدِيَنِ رَبِّي لِأقْرَبَ مِنْ هَذَا رَشَدا ً
Wa Labithū Fī Kahfihim Thalātha Miā'atin Sinīna Wa Azdādū Tis`āan 018025 - De forble i hulen i tre hundre år, og ni til. وَلَبِثُوا فِي كَهْفِهِمْ ثَلاَثَ مِائَة ٍ سِنِينَ وَازْدَادُوا تِسْعا ً
Quli Al-Lahu 'A`lamu Bimā Labithū  ۖ  Lahu Ghaybu As-Samāwāti Wa Al-'Arđi  ۖ  'Abşir Bihi Wa 'Asmi`  ۚ  Mā Lahum Min Dūnihi Min Wa Līyin Wa Lā Yushriku Fī Ĥukmihi 'Aĥadāan 018026 - Si: «Gud vet best hvor lenge de forble. Ham tilhører det skjulte i himlene og på jord. Hvor godt Han ser! Hvor godt Han hører! Utenom Ham har de ingen som kan ta seg av deres sak! Han gir ingen del i Sitt styre!» قُلِ اللَّهُ أَعْلَمُ بِمَا لَبِثُوا  ۖ  لَه ُُ غَيْبُ السَّمَاوَاتِ وَالأَرْضِ  ۖ  أَبْصِرْ بِه ِِ وَأَسْمِعْ  ۚ  مَا لَهُمْ مِنْ دُونِه ِِ مِنْ وَلِيّ ٍ وَلاَ يُشْرِكُ فِي حُكْمِهِ~ِ أَحَدا ً
Wa Atlu Mā 'Ūĥiya 'Ilayka Min Kitābi Rabbika  ۖ  Lā Mubaddila Likalimātihi Wa Lan Tajida Min Dūnihi Multaĥadāan 018027 - Forkynn det som er blitt deg åpenbart av Herrens bok. Ingen kan gjøre forandring i Hans ord! Du finner ingen tilflukt utenom Ham! وَاتْلُ مَا أُوحِيَ إِلَيْكَ مِنْ كِتَابِ رَبِّكَ  ۖ  لاَ مُبَدِّلَ لِكَلِمَاتِه ِِ وَلَنْ تَجِدَ مِنْ دُونِه ِِ مُلْتَحَدا ً
Wa Aşbir Nafsaka Ma`a Al-Ladhīna Yad`ūna Rabbahum Bil-Ghadāati Wa Al-`Ashīyi Yurīdūna Wajhahu Wa Lā  ۖ  Ta`du `Aynāka `Anhum Turīdu Zīnata Al-Ĥayāati Ad-Dunyā Wa Lā  ۖ  Tuţi` Man 'Aghfalnā Qalbahu `An Dhikrinā Wa Attaba`a Hawāhu Wa Kāna 'Amruhu Furuţāan 018028 - Hold deg sammen med dem som påkaller Herren morgen og kveld, og søker Hans velbehag. La ikke ditt blikk vandre bort fra dem, idet du søker denne verdens glitter. Hør ikke etter noen, hvis hjerte Vi har gjort likegyldig med å komme Oss i hu, som retter seg etter egne lyster og lar det gå over grensen. وَاصْبِرْ نَفْسَكَ مَعَ الَّذِينَ يَدْعُونَ رَبَّهُمْ بِالْغَدَاةِ وَالْعَشِيِّ يُرِيدُونَ وَجْهَه ُُ  ۖ  وَلاَ تَعْدُ عَيْنَاكَ عَنْهُمْ تُرِيدُ زِينَةَ الْحَيَاةِ الدُّنْيَا  ۖ  وَلاَ تُطِعْ مَنْ أَغْفَلْنَا قَلْبَه ُُ عَنْ ذِكْرِنَا وَاتَّبَعَ هَوَاه ُُ وَكَانَ أَمْ
Wa Quli Al-Ĥaqqu Min Rabbikum  ۖ  Faman Shā'a Falyu'umin Wa Man Shā'a Falyakfur  ۚ  'Innā 'A`tadnā Lilžžālimīna Nārāan 'Aĥāţa Bihim Surādiquhā  ۚ  Wa 'In Yastaghīthū Yughāthū Bimā'in Kālmuhli Yash Al-Wujūha  ۚ  Bi'sa Ash-Sharābu Wa Sā'at Murtafaqāan 018029 - Si: «Sannheten kommer fra Herren! La den tro som vil, og den være vantro som vil!» Vi har beredt en Ild for de urettferdige, som omslutter dem som et telt. Når de roper om vann, skal de få vann som smeltet kobber, som skålder deres ansikter. For en forferdelig drikk! Og for en forferdelig rasteplass! وَقُلِ الْحَقُّ مِنْ رَبِّكُمْ  ۖ  فَمَنْ شَاءَ فَلْيُؤْمِنْ وَمَنْ شَاءَ فَلْيَكْفُرْ  ۚ  إِنَّا أَعْتَدْنَا لِلظَّالِمِينَ نَاراً أَحَاطَ بِهِمْ سُرَادِقُهَا  ۚ  وَإِنْ يَسْتَغِيثُوا يُغَاثُوا بِمَاء ٍ كَالْمُهْلِ يَشْوِي الْوُجُوه ََ  ۚ  بِئْسَ الشَّر 'Inna Al-Ladhīna 'Āmanū Wa `Amilū Aş-Şāliĥāti 'Innā Lā Nuđī`u 'Ajra Man 'Aĥsana `Amalāan 018030 - Men de som tror, og lever rettskaffent, sannelig, Vi lar ikke deres lønn gå tapt, som gjør det gode! إِنَّ الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ إِنَّا لاَ نُضِيعُ أَجْرَ مَنْ أَحْسَنَ عَمَلا ً
'Ūlā'ika Lahum Jannātu `Adnin Tajrī Min Taĥtihimu Al-'Anhāru Yuĥallawna Fīhā Min 'Asāwira Min Dhahabin Wa Yalbasūna Thiyābāan Khuđrāan Min Sundusin Wa 'Istabraqin Muttaki'īna Fīhā `Alá Al-'Arā'iki  ۚ  Ni`ma Ath-Thawābu Wa Ĥasunat Murtafaqāan 018031 - Dem venter Edens haver, hvor bekker sildrer. Der vil de bli smykket med armbånd av gull, og får kle seg i grønne klær av silke og brokade. Der skal de ligge tilbakelenet på hvileleier. For en herlig lønn! Og hvilken god rasteplass! أُوْلَائِكَ لَهُمْ جَنَّاتُ عَدْن ٍ تَجْرِي مِنْ تَحْتِهِمُ الأَنْهَارُ يُحَلَّوْنَ فِيهَا مِنْ أَسَاوِرَ مِنْ ذَهَب ٍ وَيَلْبَسُونَ ثِيَاباً خُضْرا ً مِنْ سُندُس ٍ وَإِسْتَبْرَق ٍ مُتَّكِئِينَ فِيهَا عَلَى الأَرَائِكِ  ۚ  نِعْمَ الثَّوَابُ وَحَسُنَتْ مُرْتَفَقا ً
Wa Ađrib Lahum Mathalāan Rajulayni Ja`alnā Li'ĥadihimā Jannatayni Min 'A`nābin Wa Ĥafafnāhumā Binakhlin Wa Ja`alnā Baynahumā Zar`āan 018032 - Lag en sammenligning for dem om to menn. En av dem gav Vi to vingårder, og omgav dem med palmer med kornåkrer iblant. وَاضْرِبْ لَهُمْ مَثَلا ً رَجُلَيْنِ جَعَلْنَا لِأحَدِهِمَا جَنَّتَيْنِ مِنْ أَعْنَاب ٍ وَحَفَفْنَاهُمَا بِنَخْل ٍ وَجَعَلْنَا بَيْنَهُمَا زَرْعا ً
Kiltā Al-Jannatayni 'Ātat 'Ukulahā Wa Lam Tažlim Minhu Shay'āan  ۚ  Wa Fajjarnā Khilālahumā Naharāan 018033 - Begge vingårder bar frukt, og skuffet ikke på noen måte. Gjennom dem hadde Vi latt en bekk strømme, كِلْتَا الْجَنَّتَيْنِ آتَتْ أُكُلَهَا وَلَمْ تَظْلِمْ مِنْهُ شَيْئا ً  ۚ  وَفَجَّرْنَا خِلاَلَهُمَا نَهَرا ً
Wa Kāna Lahu Thamarun Faqāla Lişāĥibihi Wa Huwa Yuĥāwiruhu 'Anā 'Aktharu Minka Mālāan Wa 'A`azzu Nafarāan 018034 - og han fikk rik høst. Da sa han til sin nabo, mens de snakket sammen: «Jeg er mer velstående enn du, og sterkere med hensyn til husfolk!» وَكَانَ لَه ُُ ثَمَر ٌ فَقَالَ لِصَاحِبِه ِِ وَهُوَ يُحَاوِرُهُ~ُ أَنَا أَكْثَرُ مِنْكَ مَالا ً وَأَعَزُّ نَفَرا ً
Wa Dakhala Jannatahu Wa Huwa Žālimun Linafsihi Qāla Mā 'Ažunnu 'An Tabīda Hadhihi 'Abadāan 018035 - Og han gikk inn i haven sin, og gjorde en urett som slo tilbake på ham selv, idet han sa: «Jeg tror ikke dette noen gang vil forgå! وَدَخَلَ جَنَّتَه ُُ وَهُوَ ظَالِم ٌ لِنَفْسِه ِِ قَالَ مَا أَظُنُّ أَنْ تَبِيدَ هَذِهِ~ِ أَبَدا ً
Wa Mā 'Ažunnu As-Sā`ata Qā'imatan Wa La'in Rudidtu 'Ilá Rabbī La'ajidanna Khayrāan Minhā Munqalabāan 018036 - Jeg tror heller ikke at timen inntreffer. Og om jeg bringes tilbake til Herren, så vil jeg nok finne et bedre oppholdssted enn denne haven!» وَمَا أَظُنُّ السَّاعَةَ قَائِمَة ً وَلَئِنْ رُدِدْتُ إِلَى رَبِّي لَأَجِدَنَّ خَيْرا ً مِنْهَا مُنقَلَبا ً
Qāla Lahu Şāĥibuhu Wa Huwa Yuĥāwiruhu 'Akafarta Bial-Ladhī Khalaqaka Min Turābin Thumma Min Nuţfatin Thumma Sawwāka Rajulāan 018037 - Hans nabo sa til ham, mens de snakket sammen: «Fornekter du Ham, som har skapt deg av jord, så av en sæddråpe og så formet deg til et menneske? قَالَ لَه ُُ صَاحِبُه ُُ وَهُوَ يُحَاوِرُهُ~ُ أَكَفَرْتَ بِالَّذِي خَلَقَكَ مِنْ تُرَاب ٍ ثُمَّ مِنْ نُطْفَة ٍ ثُمَّ سَوَّاكَ رَجُلا ً
Lakinnā Huwa Al-Lahu Rabbī Wa Lā 'Ushriku Birabbī 'Aĥadāan 018038 - Men jeg derimot, Han er Gud, min Herre! Og jeg setter ingen ved Herrens side. لَكِنَّا هُوَ اللَّهُ رَبِّي وَلاَ أُشْرِكُ بِرَبِّي أَحَدا ً
Wa Lawlā 'Idh Dakhalta Jannataka Qulta Mā Shā'a Al-Lahu Lā Qūwata 'Illā Bil-Lahi  ۚ  'In Tarani 'Anā 'Aqalla Minka Mālāan Wa Waladāan 018039 - Hvorfor sa du ikke da du gikk inn i haven din:  Som Gud vil! Det finnes ingen makt, unntatt hos Gud? Om du mener at jeg er mindre enn deg i gods og avkom, وَلَوْلاَ إِذْ دَخَلْتَ جَنَّتَكَ قُلْتَ مَا شَاءَ اللَّهُ لاَ قُوَّةَ إِلاَّ بِاللَّهِ  ۚ  إِنْ تَرَنِ أَنَا أَقَلَّ مِنْكَ مَالا ً وَوَلَدا ً
Fa`asá Rabbī 'An Yu'utiyanī Khayrāan Min Jannatika Wa Yursila `Alayhā Ĥusbānāan Mina As-Samā'i Fatuşbiĥa Şa`īdāan Zalaqāan 018040 - så vil kanskje Herren gi meg noe som er bedre enn haven din. Og kanskje Han sender over den en avregning fra himmelen, så haven din blir til en øde myr, فَعَسَى رَبِّي أَنْ يُؤْتِيَنِي خَيْرا ً مِنْ جَنَّتِكَ وَيُرْسِلَ عَلَيْهَا حُسْبَانا ً مِنَ السَّمَاءِ فَتُصْبِحَ صَعِيدا ً زَلَقا ً
'Aw Yuşbiĥa Mā'uuhā Ghawrāan Falan Tastaţī`a Lahu Ţalabāan 018041 - eller at vannet der synker i jorden så du aldri kan finne det igjen.» أَوْ يُصْبِحَ مَاؤُهَا غَوْرا ً فَلَنْ تَسْتَطِيعَ لَه ُُ طَلَبا ً
Wa 'Uĥīţa Bithamarihi Fa'aşbaĥa Yuqallibu Kaffayhi `Alá Mā 'Anfaqa Fīhā Wa Hiya Khāwiyatun `Alá `Urūshihā Wa Yaqūlu Yā Laytanī Lam 'Ushrik Birabbī 'Aĥadāan 018042 - Så ble hans frukthøst tilintetgjort, og om morgenen vred han sine hender over alt han hadde lagt ut på den, der nå alt lå over ende, og han sa: «Hadde jeg bare ikke satt noe på linje med Herren!» وَأُحِيطَ بِثَمَرِه ِِ فَأَصْبَحَ يُقَلِّبُ كَفَّيْهِ عَلَى مَا أَنفَقَ فِيهَا وَهِيَ خَاوِيَةٌ عَلَى عُرُوشِهَا وَيَقُولُ يَالَيْتَنِي لَمْ أُشْرِكْ بِرَبِّي أَحَدا ً
Wa Lam Takun Lahu Fi'atun Yanşurūnahu Min Dūni Al-Lahi Wa Mā Kāna Muntaşirāan 018043 - Han hadde intet husfolk som kunne hjelpe ham istedenfor Gud, og han kunne ikke hjelpe seg. وَلَمْ تَكُنْ لَه ُُ فِئَة ٌ يَنصُرُونَه ُُ مِنْ دُونِ اللَّهِ وَمَا كَانَ مُنتَصِرا ً
Hunālika Al-Walāyatu Lillahi Al-Ĥaqqi  ۚ  Huwa Khayrun Thawābāan Wa Khayrun `Uqan 018044 - I et slikt tilfelle finnes hjelp og beskyttelse bare hos Gud, den Sanne. Han gir best belønning og best resultat. هُنَالِكَ الْوَلاَيَةُ لِلَّهِ الْحَقِّ  ۚ  هُوَ خَيْر ٌ ثَوَابا ً وَخَيْرٌ عُقْبا ً
Wa Ađrib Lahum Mathala Al-Ĥayāati Ad-Dunyā Kamā'in 'Anzalnāhu Mina As-Samā'i Fākhtalaţa Bihi Nabātu Al-'Arđi Fa'aşbaĥa Hashīmāan Tadhrūhu Ar-Riyāĥu  ۗ  Wa Kāna Al-Lahu `Alá Kulli Shay'in Muqtadirāan 018045 - Lag en sammenligning for dem om livet på jorden. Det er som vann som Vi sender ned fra oven, og som jordens vegetasjon blander seg med. Så blir den til tørre strå, som spres for vinden. Gud evner alle ting! وَاضْرِبْ لَهُمْ مَثَلَ الْحَيَاةِ الدُّنْيَا كَمَاءٍ أَنزَلْنَاه ُُ مِنَ السَّمَاءِ فَاخْتَلَطَ بِه ِِ نَبَاتُ الأَرْضِ فَأَصْبَحَ هَشِيما ً تَذْرُوهُ الرِّيَاحُ  ۗ  وَكَانَ اللَّهُ عَلَى كُلِّ شَيْء ٍ مُقْتَدِرا Al-Mālu Wa Al-Banūna Zīnatu Al-Ĥayāati Ad-Dunyā Wa  ۖ  Al-Bāqiyātu Aş-Şāliĥātu Khayrun `Inda Rabbika Thawābāan Wa Khayrun 'Amalāan 018046 - Eiendom og barn er en pryd for det jordiske liv. Men det som varer, de rettferdige gjerninger, gir bedre belønning hos Herren og bedre håp! الْمَالُ وَالْبَنُونَ زِينَةُ الْحَيَاةِ الدُّنْيَا  ۖ  وَالْبَاقِيَاتُ الصَّالِحَاتُ خَيْرٌ عِنْدَ رَبِّكَ ثَوَابا ً وَخَيْرٌ أَمَلا ً
Wa Yawma Nusayyiru Al-Jibāla Wa Tará Al-'Arđa Bārizatan Wa Ĥasharnāhum Falam Nughādir Minhum 'Aĥadāan 018047 - En dag setter Vi fjellene i bevegelse, og du ser all jorden tre frem. Vi vil samle dem, og ikke la en eneste tilbake. وَيَوْمَ نُسَيِّرُ الْجِبَالَ وَتَرَى الأَرْضَ بَارِزَة ً وَحَشَرْنَاهُمْ فَلَمْ نُغَادِرْ مِنْهُمْ أَحَدا ً
Wa `Uriđū `Alá Rabbika Şaffāan Laqad Ji'tumūnā Kamā Khalaqnākum 'Awwala Marratin  ۚ  Bal Za`amtum 'Allan Naj`ala Lakum Maw`idāan 018048 - De vil bli fremstilt for sin Herre rekkevis. «Nå er dere kommet til oss, slik Vi skapte dere første gang! Men dere påstod at Vi aldri kunne fastsette en bestemt tid for dere.» وَعُرِضُوا عَلَى رَبِّكَ صَفّا ً لَقَدْ جِئْتُمُونَا كَمَا خَلَقْنَاكُمْ أَوَّلَ مَرَّة ٍ  ۚ  بَلْ زَعَمْتُمْ أَلَّنْ نَجْعَلَ لَكُمْ مَوْعِدا ً
Wa Wuđi`a Al-Kitābu Fatará Al-Mujrimīna Mushfiqīna Mimmā Fīhi Wa Yaqūlūna Yā Waylatanā Māli Hādhā Al-Kitābi Lā Yughādiru Şaghīratan Wa Lā Kabīratan 'Illā 'Aĥşāhā  ۚ  Wa Wajadū Mā `Amilū Ĥāđirāan  ۗ  Wa Lā Yažlimu Rabbuka 'Aĥadāan 018049 - Og Boken legges frem. Du ser at synderne er engstelige for dens innhold, og de sier: «Trøste oss, hva er vel dette for bok? Den utelater verken stort eller lite, men regner opp alt.» De finner alt de har gjort til stede. Herren gjør ingen urett. وَوُضِعَ الْكِتَابُ فَتَرَى الْمُجْرِمِينَ مُشْفِقِينَ مِمَّا فِيه ِِ وَيَقُولُونَ يَاوَيْلَتَنَا مَالِ هَذَا الْكِتَابِ لاَ يُغَادِرُ صَغِيرَة ً وَلاَ كَبِيرَة ً إِلاَّ أَحْصَاهَا وَوَجَدُوا  ۚ  مَا عَمِلُوا حَاضِرا ً وَلاَ  ۗ  يَظْلِمُ رَبُّكَ أَحَدا ً
Wa 'Idh Qulnā Lilmalā'ikati Asjudū Li'dama Fasajadū 'Illā 'Iblīsa Kāna Mina Al-Jinni Fafasaqa `An 'Amri Rabbihi  ۗ  'Afatattakhidhūnahu Wa Dhurrīyatahu 'Awliyā'a Min Dūnī Wa Hum Lakum `Adūwun  ۚ  Bi'sa Lilžžālimīna Badalāan 018050 - Og Vi sa til englene: «Fall ned for Adam!» Og de kastet seg alle ned unntatt Iblis. Han hørte til dsjinnene, og han forsyndet seg mot Herrens befaling. Vil dere da ta ham og hans avkom til venner fremfor Meg. De som er deres fiender? Et sørgelig bytte for de urettferdige! وَإِذْ قُلْنَا لِلْمَلاَئِكَةِ اسْجُدُوا لِأدَمَ فَسَجَدُوا إِلاَّ إِبْلِيسَ كَانَ مِنَ الْجِنِّ فَفَسَقَ عَنْ أَمْرِ رَبِّهِ~ِ  ۗ  أَفَتَتَّخِذُونَه ُُ وَذُرِّيَّتَهُ~ُ أَوْلِيَاءَ مِنْ دُونِي وَهُمْ لَكُمْ عَدُوّ ٌ  ۚ  بِئْسَ لِلظَّالِمِينَ بَدَلا ً
Mā 'Ash/hadtuhum Khalqa As-Samāwāti Wa Al-'Arđi Wa Lā Khalqa 'Anfusihim Wa Mā Kuntu Muttakhidha Al-Muđillīna `Ađudāan 018051 - Jeg har ikke bedt dem avgi vitnemål om himlenes og jordens skapelse, og heller ikke deres egen. Jeg tar ikke slike som villeder folk til støtte! مَا أَشْهَدْتُهُمْ خَلْقَ السَّمَاوَاتِ وَالأَرْضِ وَلاَ خَلْقَ أَنفُسِهِمْ وَمَا كُنتُ مُتَّخِذَ الْمُضِلِّينَ عَضُدا ً
Wa Yawma Yaqūlu Nādū Shurakā'iya Al-Ladhīna Za`amtum Fada`awhum Falam Yastajībū Lahum Wa Ja`alnā Baynahum Mawbiqāan 018052 - En dag sier Han: «Kall frem Mine medguder som dere snakket om.» Og de kaller på dem, men de hører ikke på dem. Vi lager en avgrunn mellom dem! وَيَوْمَ يَقُولُ نَادُوا شُرَكَائِيَ الَّذِينَ زَعَمْتُمْ فَدَعَوْهُمْ فَلَمْ يَسْتَجِيبُوا لَهُمْ وَجَعَلْنَا بَيْنَهُمْ مَوْبِقا ً
Wa Ra'á Al-Mujrimūna An-Nāra Fažannū 'Annahum Muwāqi`ūhā Wa Lam Yajidū `Anhā Maşrifāan 018053 - Så får synderne se Ilden, og de skjønner at de skal falle ned i den, og finner ingen utvei til å vri seg unna. وَرَأَى الْمُجْرِمُونَ النَّارَ فَظَنُّوا أَنَّهُمْ مُوَاقِعُوهَا وَلَمْ يَجِدُوا عَنْهَا مَصْرِفا ً
Wa Laqad Şarrafnā Fī Hādhā Al-Qur'āni Lilnnāsi Min Kulli Mathalin  ۚ  Wa Kāna Al-'Insānu 'Akthara Shay'in Jadalāan 018054 - Vi har snudd og vendt på allslags sammenligninger for folk i denne Koran. Mennesket er det mest kranglevorne av alt! وَلَقَدْ صَرَّفْنَا فِي هَذَا الْقُرْآنِ لِلنَّاسِ مِنْ كُلِّ مَثَل ٍ  ۚ  وَكَانَ الإِنسَانُ أَكْثَرَ شَيْء ٍ جَدَلا ً
Wa Mā Mana`a An-Nāsa 'An Yu'uminū 'Idh Jā'ahumu Al-Hudá Wa Yastaghfirū Rabbahum 'Illā 'An Ta'tiyahum Sunnatu Al-'Awwalīna 'Aw Ya'tiyahumu Al-`Adhābu Qubulāan 018055 - Intet annet avholdt menneskene fra å tro da ledelsen kom til dem, og fra å be Herren om tilgivelse, enn deres manglende tro på at henfarne slekters skjebne kunne ramme dem, eller at de kunne stå ansikt til ansikt med straffen. وَمَا مَنَعَ النَّاسَ أَنْ يُؤْمِنُوا إِذْ جَاءَهُمُ الْهُدَى وَيَسْتَغْفِرُوا رَبَّهُمْ إِلاَّ أَنْ تَأْتِيَهُمْ سُنَّةُ الأَوَّلِينَ أَوْ يَأْتِيَهُمُ الْعَذَابُ قُبُلا ً
Wa Mā Nursilu Al-Mursalīna 'Illā Mubashshirīna Wa Mundhirīna  ۚ  Wa Yujādilu Al-Ladhīna Kafarū Bil-Bāţili Liyudĥiđū Bihi Al-Ĥaqqa  ۖ  Wa Attakhadhū 'Āyātī Wa Mā 'Undhirū Huzūan 018056 - Vi sender Våre sendebud som overbringere av gledesbudskap og advarsler. Men de vantro motsier dem med tomme ord, for derved å nedkjempe sannheten. De driver ap med Mitt ord, og det de er advart mot! وَمَا نُرْسِلُ الْمُرْسَلِينَ إِلاَّ مُبَشِّرِينَ وَمُنذِرِينَ  ۚ  وَيُجَادِلُ الَّذِينَ كَفَرُوا بِالْبَاطِلِ لِيُدْحِضُوا بِهِ الْحَقَّ  ۖ  وَاتَّخَذُوا آيَاتِي وَمَا أُنْذِرُوا هُزُوا ً
Wa Man 'Ažlamu Mimman Dhukkira Bi'āyāti Rabbihi Fa'a`rađa `Anhā Wa Nasiya Mā Qaddamat Yadāhu  ۚ  'Innā Ja`alnā `Alá Qulūbihim 'Akinnatan 'An Yafqahūhu Wa Fī 'Ādhānihim Waqrāan Wa 'In  ۖ  Tad`uhum 'Ilá Al-Hudá Falan Yahtadū 'Idhāan 'Abadāan 018057 - Hvem gjør større urett enn den som påminnes om Herrens ord, og vender seg bort fra det, og glemmer hva han har sendt i forveien til regnskapet? Sannelig, vi har lagt et dekke over deres hjerter så de intet forstår, og tunghørthet i deres ører. Om du kaller dem til ledelsen, vil de aldri finne rett vei. وَمَنْ أَظْلَمُ مِمَّنْ ذُكِّرَ بِآيَاتِ رَبِّه ِِ فَأَعْرَضَ عَنْهَا وَنَسِيَ مَا قَدَّمَتْ يَدَاهُ~ُ  ۚ  إِنَّا جَعَلْنَا عَلَى قُلُوبِهِمْ أَكِنَّةً أَنْ يَفْقَهُوه ُُ وَفِي آذَانِهِمْ وَقْرا ً  ۖ  وَإِنْ تَدْعُهُمْ إِلَى الْهُدَى فَلَنْ يَهْتَدُوا إِذاً أَبَدا ً
Wa Rabbuka Al-Ghafūru Dhū Ar-Raĥmati  ۖ  Law Yu'uākhidhuhum Bimā Kasabū La`ajjala Lahumu Al-`Adhāba  ۚ  Bal Lahum Maw`idun Lan Yajidū Min Dūnihi Maw'ilāan 018058 - Men Herren er den Ettergivende, full av nåde. Ville Han ta dem fatt for det de fortjente, så påskyndet Han straffen for dem. Men de har sin bestemte tid, og den kan de ikke komme unna. وَرَبُّكَ الْغَفُورُ ذُو الرَّحْمَةِ  ۖ  لَوْ يُؤَاخِذُهُمْ بِمَا كَسَبُوا لَعَجَّلَ لَهُمُ الْعَذَابَ  ۚ  بَلْ لَهُمْ مَوْعِد ٌ لَنْ يَجِدُوا مِنْ دُونِه ِِ مَوْئِلا ً
Wa Tilka Al-Qurá 'Ahlaknāhum Lammā Žalamū Wa Ja`alnā Limahlikihim Maw`idāan 018059 - Disse byene lot Vi forgå da de gjorde urett. Vi satte en bestemt tid for deres undergang. وَتِلْكَ الْقُرَى أَهْلَكْنَاهُمْ لَمَّا ظَلَمُوا وَجَعَلْنَا لِمَهْلِكِهِمْ مَوْعِدا ً
Wa 'Idh Qāla Mūsá Lifatāhu Lā 'Abraĥu Ĥattá 'Ablugha Majma`a Al-Baĥrayni 'Aw 'Amđiya Ĥuqubāan 018060 - En gang sa Moses til sin tjener: «Jeg gir ikke opp før jeg når dit hvor de to hav møtes, om jeg enn skal vandre i det uendelige!» وَإِذْ قَالَ مُوسَى لِفَتَاهُ لاَ أَبْرَحُ حَتَّى أَبْلُغَ مَجْمَعَ الْبَحْرَيْنِ أَوْ أَمْضِيَ حُقُبا ً
Falammā Balaghā Majma`a Baynihimā Nasiyā Ĥūtahumā Fa Attakhadha Sabīlahu Fī Al-Baĥri Sarabāan 018061 - Da de nådde møtestedet, glemte de fisken sin, og den drog sin vei ut i havet fri og frank. فَلَمَّا بَلَغَا مَجْمَعَ بَيْنِهِمَا نَسِيَا حُوتَهُمَا فَاتَّخَذَ سَبِيلَه ُُ فِي الْبَحْرِ سَرَبا ً
Falammā Jāwazā Qāla Lifatāhu 'Ātinā Ghadā'anā Laqad Laqīnā Min Safarinā Hādhā Naşabāan 018062 - Da de var kommet videre, sa han til tjeneren: «Ta frem maten vår! Vi har sannelig hatt slit på denne reisen vår!» فَلَمَّا جَاوَزَا قَالَ لِفَتَاهُ آتِنَا غَدَاءَنَا لَقَدْ لَقِينَا مِنْ سَفَرِنَا هَذَا نَصَبا ً
Qāla 'Ara'ayta 'Idh 'Awaynā 'Ilá Aş-Şakhrati Fa'innī Nasītu Al-Ĥūta Wa Mā 'Ansānīhu 'Illā Ash-Shayţānu 'An 'Adhkurahu  ۚ  Wa Attakhadha Sabīlahu Fī Al-Baĥri `Ajabāan 018063 - Og han svarte: «Hva synes du om dette! Da vi rastet ved fjellet, så glemte jeg fisken, det var Satan som fikk meg til å glemme så jeg ikke husket på den, og den tok veien til havet på en underfull måte!» قَالَ أَرَأَيْتَ إِذْ أَوَيْنَا إِلَى الصَّخْرَةِ فَإِنِّي نَسِيتُ الْحُوتَ وَمَا أَنْسَانِيهُ~ُ إِلاَّ الشَّيْطَانُ أَنْ أَذْكُرَه ُُ  ۚ  وَاتَّخَذَ سَبِيلَه ُُ فِي الْبَحْرِ عَجَبا ً
Qāla Dhālika Mā Kunnā Nabghi  ۚ  Fārtaddā `Alá 'Āthārihimā Qaşaşāan 018064 - Da sa Moses: «Det var dette vi var ute etter.» Og de snudde og gikk tilbake samme vei som de kom. قَالَ ذَلِكَ مَا كُنَّا نَبْغِ  ۚ  فَارْتَدَّا عَلَى آثَارِهِمَا قَصَصا ً
Fawajadā `Abdāan Min `Ibādinā 'Ātaynāhu Raĥmatan Min `Indinā Wa `Allamnāhu Min Ladunnā `Ilmāan 018065 - Så kom de over en av Våre tjenere som Vi hadde vist Vår nåde og undervist i Vår visdom. فَوَجَدَا عَبْدا ً مِنْ عِبَادِنَا آتَيْنَاه ُُ رَحْمَة ً مِنْ عِنْدِنَا وَعَلَّمْنَاه ُُ مِنْ لَدُنَّا عِلْما ً
Qāla Lahu Mūsá Hal 'Attabi`uka `Alá 'An Tu`allimani Mimmā `Ullimta Rushan 018066 - Moses sa til ham: «Må jeg få følge deg, så du kan lære meg det du selv er blitt lært om å leve rett?» قَالَ لَه ُُ مُوسَى هَلْ أَتَّبِعُكَ عَلَى أَنْ تُعَلِّمَنِ مِمَّا عُلِّمْتَ رُشْدا ً
Qāla 'Innaka Lan Tastaţī`a Ma`iya Şaban 018067 - Og han svarte: «Du vil nok ikke kunne bære over med meg i tålmod. قَالَ إِنَّكَ لَنْ تَسْتَطِيعَ مَعِيَ صَبْرا ً
Wa Kayfa Taşbiru `Alá Mā Lam Tuĥiţ Bihi Khuban 018068 - Og hvordan skulle du vel kunne bære med tålmod noe som du ikke kan gripe med din kunnskap?» وَكَيْفَ تَصْبِرُ عَلَى مَا لَمْ تُحِطْ بِه ِِ خُبْرا ً
Qāla Satajidunī 'In Shā'a Al-Lahu Şābirāan Wa Lā 'A`şī Laka 'Aman 018069 - Da sa han: «Du vil finne meg tålmodig, så sant Gud vil, og jeg vil ikke sette meg opp mot deg i noe.» قَالَ سَتَجِدُنِي إِنْ شَاءَ اللَّهُ صَابِرا ً وَلاَ أَعْصِي لَكَ أَمْرا ً
Qāla Fa'ini Attaba`tanī Falā Tas'alnī `An Shay'in Ĥattá 'Uĥditha Laka Minhu Dhikrāan 018070 - Han svarte: «Hvis du så følger meg, spør meg ikke om noe, før jeg selv begynner å snakke om det til deg.» قَالَ فَإِنِ اتَّبَعْتَنِي فَلاَ تَسْأَلْنِي عَنْ شَيْءٍ حَتَّى أُحْدِثَ لَكَ مِنْهُ ذِكْرا ً
nţalaqā Ĥattá 'Idhā Rakibā Fī As-Safīnati Kharaqahā  ۖ  Qāla 'Akharaqtahā Litughriqa 'Ahlahā Laqad Ji'ta Shay'āan 'Iman 018071 - Så gav de seg i vei, inntil de kom om bord i en båt, og han slo hull i den. Moses sa: «Slo du hull i den for å drukne alle om bord? Du har i sannhet gjort en skrekkelig ting!» فَانطَلَقَا حَتَّى إِذَا رَكِبَا فِي السَّفِينَةِ خَرَقَهَا  ۖ  قَالَ أَخَرَقْتَهَا لِتُغْرِقَ أَهْلَهَا لَقَدْ جِئْتَ شَيْئا ً إِمْرا ً
Qāla 'Alam 'Aqul 'Innaka Lan Tastaţī`a Ma`iya Şaban 018072 - Han svarte: «Var det ikke det jeg sa, at du aldri vil kunne bære over med meg i tålmod?» قَالَ أَلَمْ أَقُلْ إِنَّكَ لَنْ تَسْتَطِيعَ مَعِيَ صَبْرا ً
Qāla Lā Tu'uākhidhnī Bimā Nasītu Wa Lā Turhiqnī Min 'Amrī `Usrāan 018073 - Da sa Moses: «Ta meg ikke fatt fordi jeg glemte, og gjør det ikke for vanskelig for meg.» قَالَ لاَ تُؤَاخِذْنِي بِمَا نَسِيتُ وَلاَ تُرْهِقْنِي مِنْ أَمْرِي عُسْرا ً
nţalaqā Ĥattá 'Idhā Laqiyā Ghulāmāan Faqatalahu Qāla 'Aqatalta Nafsāan Zakīyatan Bighayri Nafsin Laqad Ji'ta Shay'āan Nukrāan 018074 - Så gikk de videre til de møtte en ung mann, og han drepte ham. Da sa Moses: «Har du drept et uskyldig menneske, uten at det er tale om blodhevn? Du har sannelig gjort en forferdelig ting!» فَانطَلَقَا حَتَّى إِذَا لَقِيَا غُلاَما ً فَقَتَلَه ُُ قَالَ أَقَتَلْتَ نَفْسا ً زَكِيَّة ً بِغَيْرِ نَفْس ٍ لَقَدْ جِئْتَ شَيْئا ً نُكْرا ً
Qāla 'Alam 'Aqul Laka 'Innaka Lan Tastaţī`a Ma`iya Şaban 018075 - Han svarte: «Var det ikke det jeg sa, at du aldri vil kunne bære over med meg i tålmod?» قَالَ أَلَمْ أَقُلْ لَكَ إِنَّكَ لَنْ تَسْتَطِيعَ مَعِيَ صَبْرا ً
Qāla 'In Sa'altuka `An Shay'in Ba`dahā Falā Tuşāĥibnī  ۖ  Qad Balaghta Min Ladunnī `Udhan 018076 - Da sa Moses: «Om jeg heretter spør deg om noe, så hold ikke følge med meg mer. Du har min unnskyldning.» قَالَ إِنْ سَأَلْتُكَ عَنْ شَيْء ٍ بَعْدَهَا فَلاَ تُصَاحِبْنِي  ۖ  قَدْ بَلَغْتَ مِنْ لَدُنِّي عُذْرا ً
nţalaqā Ĥattá 'Idhā 'Atayā 'Ahla Qaryatin Astaţ`amā 'Ahlahā Fa'abaw 'An Yuđayyifūhumā Fawajadā Fīhā Jidārāan Yurīdu 'An Yanqađđa Fa'aqāmahu  ۖ  Qāla Law Shi'ta Lāttakhadhta `Alayhi 'Ajan 018077 - Så gikk de videre til de kom til noen landsbyboere, som de bad om mat. Men de nektet å yte dem gjestfrihet. Her kom de over en mur som var i ferd med å falle ned, og han rettet den opp. Da sa Moses: «Om du hadde villet, kunne du fått lønn for dette.» فَانطَلَقَا حَتَّى إِذَا أَتَيَا أَهْلَ قَرْيَة ٍ اسْتَطْعَمَا أَهْلَهَا فَأَبَوْا أَنْ يُضَيِّفُوهُمَا فَوَجَدَا فِيهَا جِدَارا ً يُرِيدُ أَنْ يَنقَضَّ فَأَقَامَه ُُ  ۖ  قَالَ لَوْ شِئْتَ لاَتَّخَذْتَ عَلَيْهِ أَجْرا ً
Qāla Hādhā Firāqu Baynī Wa Baynika  ۚ  Sa'unabbi'uka Bita'wīli Mā Lam Tastaţi` `Alayhi Şaban 018078 - Men da svarte han: «Dette blir avskjeden mellom oss! Men jeg vil fortelle deg betydningen av det du ikke greide å bære med tålmod. قَالَ هَذَا فِرَاقُ بَيْنِي وَبَيْنِكَ  ۚ  سَأُنَبِّئُكَ بِتَأْوِيلِ مَا لَمْ تَسْتَطِعْ عَلَيْهِ صَبْرا ً
'Ammā As-Safīnatu Fakānat Limasākīna Ya`malūna Fī Al-Baĥri Fa'aradtu 'An 'A`ībahā Wa Kāna Warā'ahum Malikun Ya'khudhu Kulla Safīnatin Ghaşbāan 018079 - Hva fartøyet angår, så tilhørte dette fattige folk, som arbeidet på havet. Jeg ville beskadige det, for en konge var etter dem, som tok alle båter med vold. أَمَّا السَّفِينَةُ فَكَانَتْ لِمَسَاكِينَ يَعْمَلُونَ فِي الْبَحْرِ فَأَرَدْتُ أَنْ أَعِيبَهَا وَكَانَ وَرَاءَهُمْ مَلِك ٌ يَأْخُذُ كُلَّ سَفِينَةٍ غَصْبا ً
Wa 'Ammā Al-Ghulāmu Fakāna 'Abawāhu Mu'uminayni Fakhashīnā 'An Yurhiqahumā Ţughyānāan Wa Kufrāan 018080 - Hva den unge mann angår, så var hans foreldre troende, og vi fryktet at han ville påføre dem oppsetsighet og vantro. وَأَمَّا الْغُلاَمُ فَكَانَ أَبَوَاه ُُ مُؤْمِنَيْنِ فَخَشِينَا أَنْ يُرْهِقَهُمَا طُغْيَانا ً وَكُفْرا ً
Fa'aradnā 'An Yubdilahumā Rabbuhumā Khayrāan Minhu Zakāatan Wa 'Aqraba Ruĥmāan 018081 - Og vi ønsket at Herren skulle gi dem en frommere og mer familiekjær sønn i hans sted. فَأَرَدْنَا أَنْ يُبْدِلَهُمَا رَبُّهُمَا خَيْرا ً مِنْهُ زَكَاة ً وَأَقْرَبَ رُحْما ً
Wa 'Ammā Al-Jidāru Fakāna Lighulāmayni Yatīmayni Fī Al-Madīnati Wa Kāna Taĥtahu Kanzun Lahumā Wa Kāna 'Abūhumā Şāliĥāan Fa'arāda Rabbuka 'An Yablughā 'Ashuddahumā Wa Yastakhrijā Kanzahumā Raĥmatan Min Rabbika  ۚ  Wa Mā Fa`altuhu `An 'Amrī  ۚ  Dhālika Ta'wīlu Mā Lam Tasţi` `Alayhi Şaban 018082 - Hva muren angår, så tilhørte den to foreldreløse gutter i byen. Under den var en skatt til dem. Deres far var rettskaffen. Og Herren ville at de skulle nå moden alder, og så grave frem skatten sin som en nådegave fra Herren. Jeg gjorde ikke dette på egen hånd. Dette er betydningen av det du ikke greide å bære med tålmod.» وَأَمَّا الْجِدَارُ فَكَانَ لِغُلاَمَيْنِ يَتِيمَيْنِ فِي الْمَدِينَةِ وَكَانَ تَحْتَه ُُ كَنز ٌ لَهُمَا وَكَانَ أَبُوهُمَا صَالِحا ً فَأَرَادَ رَبُّكَ أَنْ يَبْلُغَا أَشُدَّهُمَا وَيَسْتَخْرِجَا كَنزَهُمَا رَحْمَة ً مِنْ رَبِّكَ  ۚ  وَمَا فَعَلْتُه ُُ عَنْ أَمْرِي  ۚ  ذَلِكَ تَأْوِيلُ مَا لَمْ ت
Wa Yas'alūnaka `An Dhī Al-Qarnayni  ۖ  Qul Sa'atlū `Alaykum Minhu Dhikrāan 018083 - Folk spør deg om Dhul-Qarnayn. Si: «Jeg vil fremføre for dere en fortelling om ham.» وَيَسْأَلُونَكَ عَنْ ذِي الْقَرْنَيْنِ  ۖ  قُلْ سَأَتْلُو عَلَيْكُمْ مِنْهُ ذِكْرا ً
'Innā Makkannā Lahu Fī Al-'Arđi Wa 'Ātaynāhu Min Kulli Shay'in Sababāan 018084 - Vi gav ham makt på jorden, og åpnet en utvei for ham til alt. إِنَّا مَكَّنَّا لَه ُُ فِي الأَرْضِ وَآتَيْنَاه ُُ مِنْ كُلِّ شَيْء ٍ سَبَبا ً
Fa'atba`a Sababāan 018085 - Og han slo inn på en vei, فَأَتْبَعَ سَبَبا ً
Ĥattá 'Idhā Balagha Maghriba Ash-Shamsi Wajadahā Taghrubu Fī `Aynin Ĥami'atin Wa Wajada `Indahā Qawmāan  ۗ  Qulnā Yā Dhā Al-Qarnayni 'Immā 'An Tu`adhdhiba Wa 'Immā 'An Tattakhidha Fīhim Ĥusnāan 018086 - til han kom dit solen går ned. Han fant at den gikk ned i et gjørmete vannhull, og et folk som bodde ved det. Vi sa: «Dhul-Qarnayn, enten får du avstraffe dem, eller du får vise dem godhet.» حَتَّى إِذَا بَلَغَ مَغْرِبَ الشَّمْسِ وَجَدَهَا تَغْرُبُ فِي عَيْنٍ حَمِئَة ٍ وَوَجَدَ عِنْدَهَا قَوْما ً  ۗ  قُلْنَا يَاذَا الْقَرْنَيْنِ إِمَّا أَنْ تُعَذِّبَ وَإِمَّا أَنْ تَتَّخِذَ فِيهِمْ حُسْنا ً
Qāla 'Ammā Man Žalama Fasawfa Nu`adhdhibuhu Thumma Yuraddu 'Ilá Rabbihi Fayu`adhdhibuhu `Adhābāan Nukrāan 018087 - Og han svarte: «Den som gjør det onde, vil vi avstraffe. Så vil han bringes tilbake til sin Herre, og Han vil gi ham en svær straff. قَالَ أَمَّا مَنْ ظَلَمَ فَسَوْفَ نُعَذِّبُه ُُ ثُمَّ يُرَدُّ إِلَى رَبِّه ِِ فَيُعَذِّبُه ُُ عَذَابا ً نُكْرا ً
Wa 'Ammā Man 'Āmana Wa `Amila Şāliĥāan Falahu Jazā'an Al-Ĥusná  ۖ  Wa Sanaqūlu Lahu Min 'Amrinā Yusrāan 018088 - Men den som tror og gjør det rette, kan vente det beste til gjengjeld, og vi vil behandle ham på en rimelig måte.» وَأَمَّا مَنْ آمَنَ وَعَمِلَ صَالِحا ً فَلَه ُُ جَزَاء ً الْحُسْنَى  ۖ  وَسَنَقُولُ لَه ُُ مِنْ أَمْرِنَا يُسْرا ً
Thumma 'Atba`a Sababāan 018089 - Og han slo inn på en annen vei, ثُمَّ أَتْبَعَ سَبَبا ً
Ĥattá 'Idhā Balagha Maţli`a Ash-Shamsi Wajadahā Taţlu`u `Alá Qawmin Lam Naj`al Lahum Min Dūnihā Sitrāan 018090 - til han kom dit solen står opp. Han fant at den gikk opp over et folk som Vi ikke hadde gitt noen beskyttelse mot den. حَتَّى إِذَا بَلَغَ مَطْلِعَ الشَّمْسِ وَجَدَهَا تَطْلُعُ عَلَى قَوْم ٍ لَمْ نَجْعَلْ لَهُمْ مِنْ دُونِهَا سِتْرا ً
Kadhālika Wa Qad 'Aĥaţnā Bimā Ladayhi Khuban 018091 - Slik var det. Vi visste vel hvordan det var fatt med ham. كَذَلِكَ وَقَدْ أَحَطْنَا بِمَا لَدَيْهِ خُبْرا ً
Thumma 'Atba`a Sababāan 018092 - Og han slo inn på en annen vei, ثُمَّ أَتْبَعَ سَبَبا ً
Ĥattá 'Idhā Balagha Bayna As-Saddayni Wajada Min Dūnihimā Qawmāan Lā Yakādūna Yafqahūna Qawlāan 018093 - til han kom mellom de to fjell. Han fant et folk som bodde ved deres fot, som nesten ikke kunne forstå det som ble sagt. حَتَّى إِذَا بَلَغَ بَيْنَ السَّدَّيْنِ وَجَدَ مِنْ دُونِهِمَا قَوْما ً لاَ يَكَادُونَ يَفْقَهُونَ قَوْلا ً
Qālū Yā Dhā Al-Qarnayni 'Inna Ya'jūja Wa Ma'jūja Mufsidūna Fī Al-'Arđi Fahal Naj`alu Laka Kharjāan `Alá 'An Taj`ala Baynanā Wa Baynahum Saddāan 018094 - De sa: «Dhul-Qarnayn! Gog og Magog lager ufred og fordervelse i landet. Hva om vi betaler deg tributt, mot at du bygger en voll mellom oss og dem?» قَالُوا يَاذَا الْقَرْنَيْنِ إِنَّ يَأْجُوجَ وَمَأْجُوجَ مُفْسِدُونَ فِي الأَرْضِ فَهَلْ نَجْعَلُ لَكَ خَرْجاً عَلَى أَنْ تَجْعَلَ بَيْنَنَا وَبَيْنَهُمْ سَدّا ً
Qāla Mā Makkananī Fīhi Rabbī Khayrun Fa'a`īnūnī Biqūwatin 'Aj`al Baynakum Wa Baynahum Radan 018095 - Han svarte: «Den makt min Herre har gitt meg er mer verdt enn penger! Men hvis dere yter god hjelp, skal jeg bygge en mur mellom dere og dem. قَالَ مَا مَكَّنَنِي فِيه ِِ رَبِّي خَيْر ٌ فَأَعِينُونِي بِقُوَّةٍ أَجْعَلْ بَيْنَكُمْ وَبَيْنَهُمْ رَدْما ً
'Ātūnī Zubara Al-Ĥadīdi  ۖ  Ĥattá 'Idhā Sāwá Bayna Aş-Şadafayni Qāla Anfukhū  ۖ  Ĥattá 'Idhā Ja`alahu Nārāan Qāla 'Ātūnī 'Ufrigh `Alayhi Qiţan 018096 - Bring meg jernbarrer!» Da han hadde fylt opp mellom de to fjellsider, sa han: «Blås!» Da alt var glødende, sa han: «Kom med flytende metall som jeg kan tømme over det!» آتُونِي زُبَرَ الْحَدِيدِ  ۖ  حَتَّى إِذَا سَاوَى بَيْنَ الصَّدَفَيْنِ قَالَ انفُخُوا  ۖ  حَتَّى إِذَا جَعَلَه ُُ نَارا ً قَالَ آتُونِي أُفْرِغْ عَلَيْهِ قِطْرا ً
Famā Asţā`ū 'An Yažharūhu Wa Mā Astaţā`ū Lahu Naqan 018097 - Nå var de ute av stand til å komme over den, og de greide heller ikke å bryte gjennom. فَمَا اسْطَاعُوا أَنْ يَظْهَرُوه ُُ وَمَا اسْتَطَاعُوا لَه ُُ نَقْبا ً
Qāla Hādhā Raĥmatun Min Rabbī  ۖ  Fa'idhā Jā'a Wa`du Rabbī Ja`alahu Dakkā'a  ۖ  Wa Kāna Wa`du Rabbī Ĥaqqāan 018098 - Og han sa: «Dette er en nådesbevisning fra Herren. Men når Herrens løfte  dommedag  realiseres, vil Han jevne den. Herrens løfte er sannhet. قَالَ هَذَا رَحْمَة ٌ مِنْ رَبِّي  ۖ  فَإِذَا جَاءَ وَعْدُ رَبِّي جَعَلَه ُُ دَكَّاءَ  ۖ  وَكَانَ وَعْدُ رَبِّي حَقّا ً
Wa Taraknā Ba`đahum Yawma'idhin Yamūju Fī Ba`đin  ۖ  Wa Nufikha Fī Aş-Şūri Fajama`nāhum Jaman 018099 - Denne dag vil Vi la dem bølge hit og dit. Det blir støtt i trompeten, og Vi samler dem inn alle sammen. وَتَرَكْنَا بَعْضَهُمْ يَوْمَئِذ ٍ يَمُوجُ فِي بَعْض ٍ  ۖ  وَنُفِخَ فِي الصُّورِ فَجَمَعْنَاهُمْ جَمْعا ً
Wa `Arađnā Jahannama Yawma'idhin Lilkāfirīna `Arđāan 018100 - De vantro vil denne dag bli stilt overfor helvete, وَعَرَضْنَا جَهَنَّمَ يَوْمَئِذ ٍ لِلْكَافِرِينَ عَرْضا ً
Al-Ladhīna Kānat 'A`yunuhumGhā'in `An Dhikrī Wa Kānū Lā Yastaţī`ūna Saman 018101 - de, hvis øyne var lukket mot Min formaning, som intet kunne høre. الَّذِينَ كَانَتْ أَعْيُنُهُمْ فِي غِطَاءٍ عَنْ ذِكْرِي وَكَانُوا لاَ يَسْتَطِيعُونَ سَمْعا ً
'Afaĥasiba Al-Ladhīna Kafarū 'An Yattakhidhū `Ibādī Min Dūnī 'Awliyā'a  ۚ  'Innā 'A`tadnā Jahannama Lilkāfirīna Nuzulāan 018102 - Tror de vantro at de kan legge sin sak i Mine tjeneres hånd, fremfor Min? Vi har gjort i stand helvete til rastested for de vantro. أَفَحَسِبَ الَّذِينَ كَفَرُوا أَنْ يَتَّخِذُوا عِبَادِي مِنْ دُونِي أَوْلِيَاءَ  ۚ  إِنَّا أَعْتَدْنَا جَهَنَّمَ لِلْكَافِرِينَ نُزُلا ً
Qul Hal Nunabbi'ukum Bil-'Akhsarīna 'A`mālāan 018103 - Si: «Skal vi fortelle dere om dem som kommer mest til kort med sin innsats? قُلْ هَلْ نُنَبِّئُكُمْ بِالأَخْسَرِينَ أَعْمَالا ً
Al-Ladhīna Đalla Sa`yuhum Al-Ĥayāati Ad-Dunyā Wa Hum Yaĥsabūna 'Annahum Yuĥsinūna Şun`āan 018104 - Hvis møye er feilrettet i jordelivet, mens de mener at de handler rett vel?» الَّذِينَ ضَلَّ سَعْيُهُمْ فِي الْحَيَاةِ الدُّنْيَا وَهُمْ يَحْسَبُونَ أَنَّهُمْ يُحْسِنُونَ صُنْعا ً
'Ūla'ika Al-Ladhīna Kafarū Bi'āyāti Rabbihim Wa Liqā'ihi Faĥabiţat 'A`māluhum Falā Nuqīmu Lahum Yawma Al-Qiyāmati Waznāan 018105 - Det er de som fornekter Herrens ord, og møtet med Ham. Deres gjerninger er uten verdi, Vi tillegger dem ingen vekt på oppstandelsens dag. أُولَئِكَ الَّذِينَ كَفَرُوا بِآيَاتِ رَبِّهِمْ وَلِقَائِه ِِ فَحَبِطَتْ أَعْمَالُهُمْ فَلاَ نُقِيمُ لَهُمْ يَوْمَ الْقِيَامَةِ وَزْنا ً
Dhālika Jazā'uuhum Jahannamu Bimā Kafarū Wa Attakhadhū 'Āyātī Wa Rusulī Huzūan 018106 - Helvete er deres belønning, fordi de var vantro og drev ap med Mitt ord og Mine sendebud! ذَلِكَ جَزَاؤُهُمْ جَهَنَّمُ بِمَا كَفَرُوا وَاتَّخَذُوا آيَاتِي وَرُسُلِي هُزُوا ً
'Inna Al-Ladhīna 'Āmanū Wa `Amilū Aş-Şāliĥāti Kānat Lahum Jannātu Al-Firdawsi Nuzulāan 018107 - Men de som tror og lever rettskaffent, dem venter paradisets haver som rastested, إِنَّ الَّذِينَ آمَنُوا وَعَمِلُوا الصَّالِحَاتِ كَانَتْ لَهُمْ جَنَّاتُ الْفِرْدَوْسِ نُزُلا ً
Khālidīna Fīhā Lā Yabghūna `Anhā Ĥiwalāan 018108 - og der skal de være og bli, og ingen forandring vil de ønske. خَالِدِينَ فِيهَا لاَ يَبْغُونَ عَنْهَا حِوَلا ً
Qul Law Kāna Al-Baĥru Midādāan Likalimāti Rabbī Lanafida Al-Baĥru Qabla 'An Tanfada Kalimātu Rabbī Wa Law Ji'nā Bimithlihi Madadāan 018109 - Si: «Om havet var blekk til Herrens ord, ville det være uttømt før Herrens ord var uttømt, selv om vi hjalp på med like meget til!» قُلْ لَوْ كَانَ الْبَحْرُ مِدَادا ً لِكَلِمَاتِ رَبِّي لَنَفِدَ الْبَحْرُ قَبْلَ أَنْ تَنفَدَ كَلِمَاتُ رَبِّي وَلَوْ جِئْنَا بِمِثْلِه ِِ مَدَدا ً
Qul 'Innamā 'Anā Basharun Mithlukum Yūĥá 'Ilayya 'Annamā 'Ilahukum 'Ilahun Wāĥidun  ۖ  Faman Kāna Yarjū Liqā'a Rabbihi Falya`mal `Amalāan Şāliĥāan Wa Lā Yushrik Bi`ibādati Rabbihi 'Aĥadāan 018110 - Si: «Jeg er bare et vanlig menneske, som dere. Men meg er åpenbart at Gud er én Gud. Så la dem som håper å møte sin Herre, gjøre det som rett er, og ikke forbinde med sin dyrkelse av Herren noen annen!» قُلْ إِنَّمَا أَنَا بَشَر ٌ مِثْلُكُمْ يُوحَى إِلَيَّ أَنَّمَا إِلَهُكُمْ إِلَه ٌ ٌ وَاحِد ٌ  ۖ  فَمَنْ كَانَ يَرْجُوا لِقَاءَ رَبِّه ِِ فَلْيَعْمَلْ عَمَلا ً صَالِحا ً وَلاَ يُشْرِكْ بِعِبَادَةِ رَبِّهِ~ِ أَحَدا ً
Next Sūrah